Det aller meste av pengene pensjonsfond og andre finansselskaper forvalter blir investert i børsnoterte selskaper. Men det er også vanlig at den del penger er investert i såkalt unoterte markeder. Dette kan eksempelvis være eiendom, infrastruktur og små selskaper, og ofte skjer disse investeringene gjennom utenlandske investeringsfond.
Vil fjerne hemmelighold
Det kan være vanskelig å finne ut hvem som har investert i slike fond. De har sjeldent noe offisielt aksjonærregister og fondenes forvaltere er gjerne underlagt taushetsplikt som forhindrer dem fra å offentliggjøre investorenes identitet. Denne typen hemmelighold er vanlig markedspraksis, som det har vært lite diskusjon rundt i finansbransjen.
Det er dette hemmeligholdet KLP nå ønsker å komme til livs. KLP har investert en del av pensjonspengene i flere slike fond, blant annet i Luxembourg. Nå har Aage Schaanning, konserndirektør for økonomi og finans i KLP, sendt brev til alle fondene av denne typen pensjonspengene er investert i. Der blir forvaltere gitt beskjed om ikke å holde tilbake informasjon om a KLP er en investor. KLP er trolig den første institusjonelle investoren i verden som tar dette steget.
–Vi vil gjøre det enklere å finne ut hvor KLP har investert pensjonspengene. Tillit er uløselig knyttet til åpenhet, og vi ønsker å bidra til at hele finansbransjen blir bedre på å dele informasjon, sier Aage Schaanning.
Åpenhet som standard
Informasjonen er allerede tilgjengelig i KLPs årsrapport, men nå skal det altså være mulig å få den direkte fra fondene KLP er investert i.
– Det er viktig at de vi forvalter pensjonen for, media og andre interesserte får vite hvem som står bak fondene som blant annet eier eiendom og driver byggeprosjekter. Åpenhet skaper trygghet, og kan bidra til å bekjempe økonomisk kriminalitet og korrupsjon. Å utvise åpenhet handler om hele tiden å ta aktive valg, sier Schaanning.
Nå håper Schaanning at flere skal følge etter, og at det vil bidra til en endringer for hele bransjen.
- På lengre sikt håper vi å bidra til at markedspraksis endrer seg, slik at taushetsklausuler ikke er noe man må be om å ta ut, men heller må be om å ta inn i fondsavtaler. Prinsipielt bør det alltid være åpenhet om hvem som eier hva.