Hva er AFP?
AFP er en førtidspensjonsordning som er aktuell for dem som ønsker å gå av med pensjon før de når den vanlige pensjonsalderen på 67 år. Det er ulike regler for AFP i privat og offentlig sektor, og også ulikt regelverk for dem som er født før eller etter 1963. Denne artikkelen gjelder for deg som er født i 1962 eller tidligere.
Når kan du starte uttaket – og hvor lenge blir AFP utbetalt?
Muligheten til å ta ut AFP er en av fordelene med å ha offentlig tjenestepensjon. AFP kan tas ut i perioden mellom 62 og 67 år, og tidligst fra og med måneden etter at du fyller 62 år. Du velger selv når du ønsker å gå av, og du kan også vurdere om du ønsker å gå av helt eller delvis.
Vær også oppmerksom på at ikke alle kan benytte seg av AFP. Det stilles blant annet krav til at du er i lønnet arbeid, og at du har vært med i pensjonsordningen noen år før du går av med AFP. Det er derfor viktig at du sjekker vilkårene før du eventuelt søker om AFP. Fullstendige vilkår finner du her.
Når AFP er innvilget, vil utbetalingen pågå frem til og med den måneden du fyller 67 år. Når du fyller 67 år vil AFP opphøre og du vil bli innvilget alderspensjon fra KLP.
Det finnes to typer AFP
Om du vurderer AFP, er det viktig å vite at regelverket er litt ulikt avhengig av tidspunktet du velger å ta ut pensjon. Ett sett regler gjelder for deg som ønsker å gå av med AFP mellom 62-65 år, mens et annet slår inn for aldersgruppen 65-67 år.
Nedenfor vil vi gå nærmere inn på både regelverk og forskjellen på de to AFP-typene.
AFP før 65 år:
Tar du ut AFP før du har blitt 65 år, finnes det kun et alternativ, og det er dette vi kaller folketrygdberegnet AFP. Denne beregnes av NAV etter folketrygdens regler, men den vil bli utbetalt av KLP. Pensjonen tilsvarer det du ville fått i alderspensjon fra NAV ved 67 år, pluss et AFP-tillegg på 20.400 kroner i året.
Er dette aktuelt for deg, er det viktig at du vet at det ikke er så store muligheter for å jobbe ved siden av, uten at pensjonen blir redusert. Pensjonen reduseres hvis du tjener over 0,26 G (grunnbeløp i folketrygden) som per i dag er 30 841 kroner i året. Beløpet vil bli regulert opp i januar hvert år. Dette gjelder all pensjonsgivende inntekt, også det du tjener i privat sektor eller får fra annen næringsvirksomhet. Er du usikker på hva som er pensjonsgivende inntekt kan du kontakte Skatteetaten.
AFP etter 65 år:
Mellom 65 og 67 år er det to alternativer til AFP; enten folketrygdberegnet AFP eller AFP beregnet som alderspensjon. KLP vurderer hvilken AFP du har rett på og utbetaler den pensjonen som gir deg høyest utbetaling.
Folketrygdberegnet AFP beregnes etter samme regler som før fylte 65 år, mens AFP beregnet som alderspensjon tar utgangspunkt i opptjeningen din i KLP. Her vil pensjonen utgjøre 66 prosent av pensjonsgrunnlaget (normalt sluttlønnen). Er medlemstid kortere enn 30 år, eller dersom du tidligere har arbeidet deltid, blir pensjonen forholdsmessig redusert.
Ønsker du å jobbe ved siden av AFP beregnet som alderspensjon, kan du jobbe på pensjonistlønn uten at pensjonen blir redusert. Jobber du på vanlig lønn og blir innmeldt i KLP eller andre offentlige tjenestepensjonsordninger, blir pensjonen redusert utifra hvor mye du jobber.
Kan du motta ytelser fra NAV samtidig som du har AFP?
Alderspensjon eller etterlattepensjon fra NAV kan ikke kombineres med AFP fra KLP. Hvis du mottar en av disse ytelsene, må utbetalingen av denne ytelsen stanses før du kan motta utbetaling av AFP.
Arbeidsavklaringspenger (AAP) eller uføretrygd fra NAV kan som hovedregel ikke kombineres med AFP fra KLP. I noen tilfeller kan du motta uføreytelse fra NAV i kombinasjonen med AFP beregnet som alderspensjon fra KLP. Vilkårene for det er at du er fylt 65 år og har minst ti års medlemskap i offentlig tjenestepensjonsordning etter fylte 50 år.
Ønsker du å ta ut AFP, men mottar andre ytelser fra NAV enn det som er nevnt ovenfor, ber vi deg undersøke med oss i KLP om du kan kombinere disse ytelsene.
Finn ut hvor mye du kan få i AFP
Logg deg inn på Min side og prøv deg frem med vår pensjonskalkulator. Du kan også se hvordan dine personlige valg, lønn eller andre faktorer påvirker pensjonsberegningen.
Etteroppgjør på AFP
Det er viktig at du registrerer den forventede inntekten du skal ha etter at du har tatt ut AFP, på Min side. Da kan vi beregne korrekt pensjon for deg. Dette gjelder kun dersom du mottar en folketrygdberegnet AFP.
Hvert år sjekker vi om du har fått riktig pensjon, dette kalles etteroppgjør.
Hvor mye du får ubetalt i AFP fra oss er basert på inntekten du har ved siden av AFP. Når skatteoppgjøret er klart, får vi opplysninger fra Skatteetaten om hva du faktisk tjente. Vi sjekker da om du har fått utbetalt for mye eller for lite AFP:
- Har du fått for mye utbetalt pensjon, må du betale tilbake pensjon
- Har du fått utbetalt for lite pensjon, får du penger tilbake
- Du får brev fra oss når etteroppgjøret skal behandles
Skatt på AFP
Tar du ut AFP får du det som kalles for skattefradrag for pensjon. Du kan sjekke hvor mye skatt du må betale og hva du får utbetalt etter skatt med hjelp av Skatteetatens skattekalkulator. AFP legges inn som Avtalefestet pensjon (AFP) i skattekalkulatoren.
