Barcode sett fra Akrobaten

Kan indeksfond prøve å slå indeksen?

Et indeksfond prøver å gi investorene den gjennomsnittlige avkastningen til aksjemarkedet fratrukket et lite forvaltningshonorar. Dette kan høres ut som en beskjeden målsetning, men det viser seg over tid at dette er nok til å slå 95 prosent av de aktivt forvaltede globale aksjefondene.*

Årsaken til dette er velkjent: Det er så mange flinke forvaltere i markedet at dagens aksjepriser, i teorien, inneholder all relevant informasjon om selskapet. På fagspråket omtales dette som «markedseffisiens». Det er dyrt å skaffe informasjon som gjør at du vet mer enn markedet. Indeksfond kan på sin side forvaltes svært billig fordi forvalterne rett og slett stoler på at aksjeprisene er fornuftige. Men kan et indeksfond likevel forsøke å slå markedet?

Selv om markedet skulle være nesten helt effisient, trenger ikke en aksjeindeks å være det. Dette høres paradoksalt ut, så la oss prøve å forklare. En aksjeindeks må følge visse rigide regler slik at:

  • alle som investerer i indeksen, skal kunne forstå hvordan den er satt sammen.
  • den er lik uansett hva slags investor du er.
  • den kan følges av en faktisk forvalter (f.eks. et indeksfond).

Disse rigide reglene for indeksen er satt av anerkjente komiteer i finansbransjen, likevel vil det oppstå situasjoner der indeksens fremgangsmåte utelukker noen muligheter eller på annen måte ikke er optimal for investorene. Vi skal gi noen konkrete eksempler:

Verdipapirutlån

Et indeksfond kan låne ut aksjene sine til andre investorer mot en renteinntekt. Hensikten med å låne aksjene kan være at de skal brukes til shorting. Indeksen tar ikke hensyn til at et indeksfond kan høyne avkastningen gjennom slike utlån. Det finnes ulike risikograder av slik låneaktivitet, men de fleste indeksfond gjør denne aktiviteten ganske konservativt med lite nedsiderisiko. I mange land er faktisk utlånsinntektene grunnen til at en forvalter kan tilby indeksfond svært billig, rett og slett fordi forvalteren beholder en stor del av inntekten selv. I Norge må all profitten fra verdipapirutlån gå til fondet og dermed kundene uten avkortning.

Indeksrebalanseringer

Den mest fulgte verdensindeksen heter MSCI World Index og består av omtrent 1500 selskaper. Fire ganger årlig evalueres alle aksjene i indeksen, og potensielt nye aksjer, etter fastsatte kriterier som markedsstørrelse og omsetning. De aksjene som ikke lenger er kvalifisert til indeksen ryker ut og nye aksjer som kvalifiseres tas inn i varmen. Disse indeksrebalanseringene skjer på faste datoer til faste regler. Faktisk kan de fleste i markedet med ganske stor sikkerhet regne seg frem til hvilke aksjer som skal kjøpes og selges om mange uker før endringen faktisk skjer. Dersom alle indeksfond kjøpte og solgte disse aksjene på samme tidspunkt, ville det kunne gi store prisbevegelser. Slike prisbevegelser ser man faktisk fra tid til annen på rebalanseringsdagen. Mange indeksfond forsøker derfor å rebalansere på andre tidspunkt for å unngå å spille med åpne kort i aksjemarkedet.

Aksjenoteringer

Noen selskaper har notert flere aksjelinjer. Fra hjemlige forhold kjenner vi til A- og B-aksjer, mens store internasjonale selskaper kan være notert på flere børser med aksjelinjer tilpasset de lokale investorene. En indeks behandler hver aksjenotering hovedsakelig som et selvstendig selskap, mens det for investorer er åpenbare sammenhenger mellom aksjenoteringene. For eksempel er Rio Tinto (et britisk/australsk gruveselskap) notert både i London og Sydney, og begge aksjene inngår i MSCI World Index med hver sin vekt. På grunn av lokale skatteinsentiver er australske investorer villige til å betale mer for den australske aksjen enn den britiske, og aksjene handler faktisk 15-20 prosent dyrere i Sydney enn i London. Indeksfond som ikke har disse skattemotivene, kan vurdere heller å kjøpe alle sine aksjer i London-noteringen.

Det finnes mange flere slike strategier, med ulik grad av risiko, som kan benyttes av indeksfond. En aksjeindeks vil i all hovedsak representere et effisient marked, og indeksfond har vist seg irriterende vanskelige å slå. Likevel er det viktig å være klar over muligheter og fallgruver som ligger i indeksforvaltning for å sikre best mulig forvaltning av aksjene.

*Kilde: Morningstar’s Europe Active/Passive Barometer, oktober 2021

Generell ansvarsfraskrivelse

Historisk avkastning er ingen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, verdipapirfondets risiko, samt kostnader ved tegning, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap. Fondets risikonivå er basert på svingninger i fondets kurs siste fem år. I tillegg foreligger det likviditetsrisiko, operasjonell risiko og motpartsrisiko. Høyere risiko gir deg større potensiell avkastning på sikt, men sannsynligvis med større svingninger i spareperioden.

Denne informasjonen er ment som en generell informasjon til leseren og må ikke forstås som investeringsråd. Før kjøp oppfordres det til å lese fondenes nøkkelinformasjon og prospekt. Nøkkelinformasjon og prospekter innhentes ved å gå inn på respektive sider for hvert fond på klp.no. Ved kjøp får du andeler i fondet, ikke i fondets underliggende verdipapirer.