Økt pensjonsalder
Det er foreslått at pensjonsalderen gradvis skal øke for framtidige årskull. Dette betyr også at rettigheter som sykepenger, dagpenger og arbeidsavklaringspenger blir justert oppover. Endringene skjer fordi folk lever lenger, og tanken er at vi dermed også kan jobbe lenger. Det er foreløpig ikke bestemt hvilke årskull som blir omfattet, men forslaget legger opp til at aldersgrensene øker med én måned for hvert årskull endringen gjelder for.
Det blir innført et nytt begrep i folketrygden som blir kalt for «normert pensjonsalder». Det er den alderen du «bør» jobbe til for å tilpasse deg til økende levealder. Ved denne alderen har du rett til å ta ut alderspensjon og denne alderen tilsvarer dagens 67 år.
Selv om levealderen i samfunnet øker, er det ikke slik at alle kan stå lenger i jobb. Særlig de i fysisk eller psykisk krevende yrker vil kunne slite med å stå i arbeid så lenge som pensjonssystemet legger opp til. Folketrygden innfører derfor en spesiell ordning (sliterordningen) som skal ivareta det sosiale aspektet av pensjonssystemet og sikre at de som ikke klarer å stå i jobb også har en økonomisk trygghet.
Det er også klart at fra 1. januar 2026 øker den alminnelige aldersgrensen i arbeidslivet fra 70 til 72 år. Det betyr at du som arbeidstaker kan stå i jobb til du fyller 72 år hvis du ønsker det. Endringen gjelder for deg som er født i 1956 eller senere.
Bedre alderspensjon til uførepensjonister
Alderspensjon for de som har innvilget uføretrygd fra Nav, vil bli forbedret ved å delvis skjerme dem mot effekten av økende forventet levealder. Aldersgrensen for opptjening av alderspensjon for de som er født i 1963 eller senere, ønskes også hevet. Dette betyr at de som mottar uføretrygd fra Nav får opptjeningen av alderspensjon frem til 65 år, mot 62 år i dag.
Bedre regulering av minsteytelser
Det kommer også nye regler for regulering av minsteytelsene fra Nav. Minsteytelsene skal justeres i tråd med lønnsveksten og på denne måten skal man sikre at minsteytelsene følger velstandsveksten i samfunnet.
Evaluering av pensjonssystemet
Det kan være vanskelig å se hvilke virkninger endringene i pensjonssystemet vil ha på lenge sikt. Derfor er det viktig å følge nøye med på eventuelle konsekvenser endringene får. Pensjonssystemet skal derfor evalueres omtrent hvert tiende år for å sikre at systemet både er sosialt og økonomisk bærekraftig over tid.
Arbeids- og inkluderingsdepartementet må fortsette arbeidet med detaljerte regler, høring og lovforslag. Vær klar over at forslagene som er beskrevet her ikke er vedtatt og at det kan bli endringer.