Slik bestemmer KLP Banken renten
I KLP Banken prøver vi å holde en balanse mellom innskudds- og utlånsrenten. Dette betyr at når vi øker renten for eksempel, øker vi både renten du får på pengene du har satt inn på sparekontoen din og renten du må betale på lånet ditt. På samme måte, når vi senker renten, senker vi både innskudds- og utlånsrenten. Dette sikrer at du som kunde får fordel av høyere innskuddsrente når renten øker, og lavere rente når den går ned. Over tid, vil dette bidra til å holde ting balansert og rettferdig for både de som sparer og de som låner penger i banken.
For alle banker er det viktig å forutse hvordan rentenivået vil utvikle seg. De prøver å sørge for at banken går bra i fremtiden og samtidig tjener nok penger for å holde banken stabil. I Norge er det hard konkurranse om kundene, og det er mange banker som individuelt vurderer renten på lån basert på egne kostnader og hvor mye de må tjene for å dekke kostnadene. Derfor er det som forbruker viktig å sammenligne rentene på innskudd og lån regelmessig og sikre at man får den best mulige avtalen.
Hvor bankene får penger fra
Bankene finansierer utlån stort sett på tre måter: fra folk som setter pengene sine inn på konto (innskudd), ved å låne i kapitalmarkedet, og ved å bruke sine egne penger (egenkapital).
De fleste pengene bankene bruker til å finansiere utlån kommer fra innskudd og fra lån i kapitalmarkedet. Noen banker bruker mesteparten av pengene fra innskudd, mens andre låner mer fra kapitalmarkedet.
Innskuddsrenten, altså renten du får på pengene du setter i banken, bestemmer banken selv, og settes i konkurranse med alle de andre bankene.
Renten bankene må betale når de låner i kapitalmarkedet er i stor grad styrt av pengemarkedsrenten (kalt Nibor - Norwegian Interbank Offered Rate), pluss et risikotillegg som vil variere fra bank til bank og ulike løpetider.
Slik påvirkes renten av styringsrenten og Nibor
Når det gjelder innskuddsrenter og hvordan bankene skaffer seg penger fra kapitalmarkedet, er pengemarkedsrenten Nibor viktig. Rentene Norges Bank setter (styringsrenten), pengemarkedsrentene og bankenes renter for innskudd og lån, pleier å følge hverandre over tid.
Når bankene trenger penger, kan de låne fra investorer ved å gi ut obligasjoner og sertifikater. Hvor mye rente bankene må betale på disse lånene bestemmes av pengemarkedsrenten (Nibor). Bankene må også betale et slags risikotillegg når de låner penger. Når det er på tide å betale tilbake lånet, må banken betale det tilbake og kanskje låne mer penger. Dette kan bli dyrere hvis rentene har gått opp siden sist, eller billigere hvis renten har gått ned.
I tider med uro i finansmarkedene, kan risikoen for å låne penger øke, noe som kan gjøre rentene høyere. Det betyr at selv om Norges Bank senker sine renter, vil ikke lånene nødvendigvis bli billigere, fordi risikoen er høyere.
Risikoen varierer også avhengig av lånets prioritet. Lån med lav prioritet har høyere risiko, så de koster mer. Selv om sammenhengen ikke er direkte, endrer bankenes renter seg ofte i takt med Norges bak sine renter og Nibor.
Bankenes kostnader og overskudd
Enkelt forklart så tjener banker penger ved å låne ut penger til høyere rente enn de betaler for å låne inn ved innskudd eller i kapitalmarkedet. Forskjellen på det banker tjener på å låne ut penger til en høyere rente, og det de må betale for å låne inn penger til lavere rente, kalles rentenetto og viser hvor mye banken tjener.
Selv om rentenettoen er en viktig indikator på en banks lønnsomhet og evne til å generere inntekter, viser den ikke bankenes totale overskudd. Banken må også dekke utgifter til lønn, lokaler, IT-systemer og andre investeringer i nye tjenester og tap på utlån. Når alle utgifter er dekket, blir normalt sett overskuddet fordelt mellom bankens eiere.
KLP Banken – en litt annerledes bank
KLP Banken er eid av kommune- og helseforetak i Norge og av medlemmene våre. Dette gjør at vi skiller oss ut fra tradisjonelle kommersielle banker som ofte har som mål å maksimere profitt for aksjonærene. All verdiskapning i KLP går nemlig ikke til aksjonærer, men tilbake til eierne våre i kommune- og helse-Norge og til å dekke fremtidige pensjoner.
Her kan du lese mer om hvordan pensjonspengene er investert i ditt lokalsamfunn