Et globalt indeksfond har omtrent to tredjedeler av porteføljen i USA, og en håndfull store teknologiselskaper utgjør nesten 20 prosent av fondet. Mange advarer mot dårlig diversifisering, og mener indeksfondenes strategi er å øke andelen i de mest voksende selskapene. Hva skjer da hvis trendene snur? Vil det endelig vise seg at indeksfond er «dumme penger»?
Indeksfond
Indeksfond er helt vanlige aksjefond, men med svært lave kostnader. Indeksfond har som mål å følge verdiutviklingen i et gitt marked så nært og billig som mulig.
Indeksfond passer for deg som ønsker en enkel og rimelig måte å investere, uten å måtte gjøre så mye selv.
Våre indeksfond
Hva er et indeksfond?
Et indeksfond er, til forskjell fra et aktivt forvaltet fond , et fond som følger en forhåndsdefinert liste (indeks) av aksjer eller obligasjoner, for eksempel alle aksjene på Oslo Børs.
Det spesielle med indeksfond er at man ikke prøver å velge ut de beste selskapene selv, men i stedet følger de en liste (indeks) som allerede er laget. Målet er å gjøre det omtrent like bra som denne listen. Indeksfond er en enkel måte for vanlige folk og profesjonelle investorer å investere pengene sine langsiktig og til en lavere pris enn de fleste aktive fond.
Ofte stilte spørsmål om fond
Hva er et fond?
Et fond er som et spleiselag for mange sparere. Det er et investeringsfellesskap som lar deg gå sammen med andre sparere om å plassere penger i for eksempel aksjer. Du eier da ikke aksjene direkte, men andeler i fondet.
Pengene i fondet forvaltes av en profesjonell fondsforvalter, som for eksempel KLP Kapitalforvaltning. Det sikrer at forvaltningen skjer på forsvarlig vis, uten at man trenger å kunne så mye om børs og markedsutvikling.
Hvorfor bør man spare i fond?
Å spare i fond gir normalt høyere avkastning på sikt enn renten du får på sparekontoen din. Rentene på bankkontoer kan være lavere enn prisstigningen på varer og tjenester. Det betyr at jo lenger du har pengene stående i banken, desto mindre får du kjøpt for pengene. Så dersom du har tenkt å spare lenge, vil det kunne lønne seg å spare i fond. Men det er viktig å gjøre seg kjent med risikoen i fondene man vurderer, slik at man velger fond som passer med det man kan tolerere av svingninger i avkastning.
Hva slags fond finnes?
Det finnes mange typer fond: Aksjefond, rentefond og kombinasjoner av disse er de vanligste.
Aksjefond har normalt høyere risiko enn rentefond, men også høyere forventet avkastning enn rentefond på lang sikt.
Husk at det finnes dyre og billige fond. Prisen selskapet som forvalter fondet tar for jobben varierer veldig. Enkelte aktivt forvaltede aksjefond kan ha et årlig forvaltningshonorar opp mot 2 prosent, mens rimelige indeksfond kan ha et årlig forvaltningshonorar under 0,20 prosent. Et dyrt fond må vokse mye mer for at man skal sitte igjen med gevinst etter at honoraret er betalt. Det er derfor viktig å sjekke kostnadene før man investerer i fond.
Er det risiko ved å spare i fond?
Å spare i fond er ikke risikofritt, men det er forskjell på fond. Vanligvis har aksjefond høyere risiko enn rentefond. MEN ingen fond er helt uten risiko. Du må være forberedt på at særlig aksjefondene kan svinge mye i verdi, men på lang sikt vil det som regel gå bra siden de gode årene vanligvis mer enn veier opp for de dårlige. Det er derfor viktig å være langsiktig når man sparer i aksjefond. Man må tåle å sitte gjennom dårlige perioder, og ikke få panikk om fondet skulle ha en negativ utvikling en stund.
Fordelen ved å investere i et aksjefond fremfor å plukke enkeltaksjer selv er at risikoen er redusert ved at fondets investeringer er spredt på mange ulike aksjer. Dette gjør at sjansen er svært liten for at du taper alle sparepengene.
Må man ha mye penger for å investere i fond?
Nei. Minsteinnskuddet varierer mellom de ulike fondsselskapene. Hos KLP er minste kjøpsbeløp 100 kroner første gang. Deretter kan man sette inn så lite eller så mye man vil.
Hos KLP kan du også opprette månedlige spareavtaler for minimum 100 kroner per måned.
Hvordan kjøper man fond?
Du kjøper fond på nettsiden vår. Du trenger BankID. Det vanligste er å betale med trekk fra en vanlig brukskonto eller å sette opp en spareavtale med månedlig trekk. Fondsandelene du har kjøpt plasseres deretter på en egen fondskonto. Når du selger, går pengene den andre veien altså fra fondskontoen til brukskontoen din.
Nyttige lenker
Artikler om fond
Indeksfond bør være grunnmuren i langsiktig sparing
07.02.24
Nesten alle eksperter er enig i at det er vanskelig på finne fond som over tid gjør det bedre enn indeksen. Det betyr at med mindre du er en svært god «fondsplukker», så bør du stort sett velge å spare i indeksfond..
Fondssparing for nybegynnere
31.01.24
Da vi spurte ansatte i kommune og helse- Norge om sparing og økonomi så vi to ting: De har god oversikt over egen økonomi og er ansvarlige sparere. Mange er også nysgjerrige på fondssparing og vil lære mer. Men er fondssparing for alle, og hvordan setter man i gang?
Historisk avkastning er ingen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, verdipapirfondets risiko, samt kostnader ved tegning, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap. Fondets risikonivå er basert på svingninger i fondets kurs siste fem år. I tillegg foreligger det likviditetsrisiko, operasjonell risiko og motpartsrisiko. Høyere risiko gir deg større potensiell avkastning på sikt, men sannsynligvis med større svingninger i spareperioden.
Denne informasjonen er ment som en generell informasjon til leseren og må ikke forstås som investeringsråd. Før kjøp oppfordres det til å lese fondenes nøkkelinformasjon og prospekt. Nøkkelinformasjon og prospekter innhentes ved å gå inn på respektive sider for hvert fond på klp.no. Ved kjøp får du andeler i fondet, ikke i fondets underliggende verdipapirer.