Valgene du tar når du får barn kan ha stor betydning for økonomien din senere i livet. Det er lurt å huske at både permisjon og deltidsjobbing kan påvirke hva du får i pensjon.
Pensjon består av tre deler
Alle i Norge får pensjon fra folketrygden. Denne utgjør mesteparten av pensjonen din. I tillegg skal arbeidsgiveren din spare til pensjonen din. Dette kalles tjenestepensjon, og legger seg på toppen av det du får fra folketrygden. Den siste delen av pensjonen din er det du har spart opp selv. Hvor mye du får utbetalt i pensjon til slutt avhenger av flere ting, som hvor lenge du jobber og hvor mye du tjener, men også hva slags tjenestepensjon du har.
Det er forskjell på pensjonsordningene
Hva slags type tjenestepensjon du får avhenger av hvor du velger å jobbe. I det private er det vanlig at arbeidsgiver sparer til pensjonen din gjennom en innskuddsordning. Velger du heller en jobb i det offentlige har du rett på det som heter offentlig tjenestepensjon.
Offentlig tjenestepensjon er en god og trygg ordning som legger stor vekt på forutsigbarhet. Ordningen er en ferdig «pakke» som har blitt til gjennom forhandlinger mellom partene i arbeidslivet i mange år. Der de fleste innskuddsordninger kun utbetales i 10 år, får du utbetalt offentlig tjenestepensjon fra du går av og livet ut. I tillegg inkluderer offentlig tjenestepensjon ordninger som sikrer deg og dine hvis du skulle bli syk, skadet eller gå bort.
Du kan lese mer om forskjellene på pensjon i det offentlige og private her.
Med trygg jobb følger trygg pensjon?
Hva slags tjenestepensjonsordning du har avhenger altså av hvilken jobb du velger, og hvilken utdanning du tar er ofte førende for hvilken jobb du ender opp i. Du blir kanskje ikke så overrasket over at utdanningsretninger som sykepleier, helsefagarbeider eller barnehagelærer gir gode muligheter for en jobb i kommune- og helse-Norge, men visste du at det også trengs folk med kompetanse innen IT, kommunikasjon, økonomi og pedagogikk? Eller HR-medarbeidere, sivilingeniører og jurister? Og det er bare et bittelite utvalg av all fagkompetanse kommunene og helseforetakene kommer til å trenge i årene fremover. Her kan du lese mer om alle de spennende jobbmulighetene i kommune- og helse-Norge.
Når det gjelder sammenhengen mellom pensjon og utdanning, er det en ting det er lurt å tenke på. Jo lenger du jobber, jo mer pensjon vil du spare opp. Det er derfor viktig at du velger et yrke du trives i, som du tror du kan stå i lenge. Høyere utdanning betyr også oftere høyere lønn, som igjen kan bety høyere pensjon. I offentlig sektor tjener du pensjon på inntekt opptil 12 Grunnbeløp, som i februar 2023 tilsvarer 1 337 724 kr. Kortere utdanningsløp kan gi deg flere år med pensjonsopptjening, som også kan lønne seg til slutt. Det viktigste er at du velger en jobb du kan trives lenge i. For jo lenger du jobber, jo høyere pensjon får du.
Hvilken utdanningsretning som er riktig for deg er det bare du som vet, men når du etter hvert skal velge deg jobb kan det være lurt å sammenlikne hvilke pensjonsordninger de ulike arbeidsgiverne tilbyr, spesielt hvis valget står mellom det private eller offentlige.
Jeg vil ta videreutdanning – hva skjer med pensjonen min da?
Kanskje har du allerede en jobb i kommune- eller helsesektoren, men vurderer å ta videreutdanning? Hvis arbeidsgiver vurderer utdanningen til å være relevant for stillingen din kan du ta ulønnet utdanningspermisjon, og likevel fortsette å spare til pensjon på samme måte som om du var i jobb i inntil 4 år. Vurderer arbeidsgiver det annerledes, for eksempel hvis du ønsker å utdanne deg til noe helt annet, vil det å ta ulønnet permisjon også bety en pause i pensjonsopptjeningen din.
Det er viktig å være klar over, men trenger ikke være negativt for pensjonen din hvis videreutdanningen fører til at du kan jobbe lenger eller få høyere lønn. De gangene arbeidsgiver dekker videreutdanningen din og du beholder lønnen din gjennom utdanningen, påvirkes ikke pensjonsopptjeningen din av at du videreutdannes.
