Som 15-åring ble Jakob Grønstad akuttinnlagt på Rikshospitalet med alvorlig sykdom. Møtet med sykepleierne på barneavdelingen gjorde sterkt inntrykk.
– De gjorde en ekstrem forskjell, – jeg følte meg trygg og ivaretatt hele tiden, selv under dramatiske omstendigheter. De er grunnen til at jeg valgte sykepleierstudiet – jeg vil
jobbe med mennesker og gjøre noe som er givende, forteller han.
Jakob startet på sykepleierstudiet ved OsloMet i høst, og oppstarten har bare bekreftet at han har valgt riktig vei.
– Faget er interessant og spennende, og vi får veldig god oppfølging fra lærerne, sier han.
Litteraturanmelder ble sykepleiere
Cathrine Krøger er utdannet idéhistoriker og har jobbet som litteraturanmelder i 25 år, hovedsakelig i Dagbladet. 50 år gammel begynte hun på OsloMet som fersk sykepleierstudent.
– Jeg hadde 20 år igjen av yrkeslivet, og tenkte at jeg måtte gjøre noe mer enn å kjefte
på forfattere. Både mormor, farmor og mamma var ullevålsøstre, så det ligger i blodet. Jeg holdt på å snu i døra den første skoledagen – jeg var jo dobbelt så gammel som de fleste andre studentene. Å vende tilbake til skolebenken i voksen alder er en øvelse i ydmykhet, men jeg har aldri angret, sier hun.
«Takknemlig yrke»
Ifølge NAVs bedriftsundersøkelse for 2022 mangler Norge i dag 5900 sykepleiere og 700 spesialsykepleiere. Statistisk sentralbyrås befolkningsprognose slår fast at det vil bli en kraftig økning i pleietrengende eldre i årene som kommer. Stadig flere unge trenger også helse- og omsorgstjenester. Mer enn halvparten av kommunene i KS’ arbeidsgivermonitor 2021 svarer at rekruttering av sykepleiere er «meget utfordrende». I 2022 var det 3000 færre søkere til sykepleierstudiet enn året før.
– Jeg tror at svartmalingen av sykepleieryrket i mediene skremmer folk fra å velge studiet. Det gjentas til stadighet hvor underbetalte og utslitte sykepleierne er – ikke minst etter koronapandemien. Vi får høre at sykepleiere har en utakknemlig jobb, men jeg tenker tvert imot at det er et fantastisk takknemlig yrke, sier Krøger.
– Det er et paradoks at samtidig som det er skrikende mangel på sykepleiere, så er det oftest en negativ vinkling når yrket omtales. Det er ikke vanskelig å finne sykepleiere som stortrives og synes vi har verdens beste yrke, legger hun til.
Grønstad har også fått med seg negativ omtale av yrket i mediene, men lytter heller til erfaringer fra folk han kjenner.
– Mormor jobbet som sykepleier i alle år, og etter at jeg snakket med henne ble jeg enda sikrere på at det er dette jeg vil. En kamerat studerer på andreåret og er veldig fornøyd, og jeg har flere venner som er ferdig utdannet og stortrives. Tilbakemeldingene fra dem betyr mer for meg enn medieoppslag, sier han.
- Jakob GrønstadJeg har valgt et yrke hvor jeg får variert arbeidshverdag
Slaktet sykepleierpensum
Da Krøger gikk førsteåret på studiet, anmeldte hun pensumlitteraturen i fagbladet «Sykepleien» under tittelen «Et fag på ville veier».
«En kikk på førsteklassepensum for sykepleie gir et gløtt inn i en så jålete og kvasiakademisk
fagdisiplin at forfatterne umulig kan skjønne hva de egentlig skriver.» tordnet den erfarne kritikeren.
– Jeg var sjokkert over hvor dårlig forberedt vi var da vi kom ut i praksis. Profesjonsutdanningene
blir bare mer akademiserte, men sykepleie er i bunn og grunn et praktisk fag, forteller hun.
Kronikken fikk massiv oppmerksomhet, og mange sykepleiere delte Krøgers syn. I etterkant har hun hatt tett dialog med ledelsen ved Fakultetet for helsefag ved OsloMet.
– Jeg opplever at det hjelper å si fra, og at de tok kritikken innover seg. Når jeg hører Jakob fortelle om sin studiehverdag er det ingen tvil om at det har skjedd store forbedringer siden jeg gikk her, sier hun.
Utrolig mange muligheter
– Jeg har i hvert fall fått et veldig godt inntrykk av skolen, lærerne og pensum, og gleder meg
til jeg skal ut i praksis. Jeg blir ikke skremt når jeg leser om de som synes at dette er et slitsomt yrke – jeg er glad jeg har valgt et yrke hvor jeg får en variert arbeidshverdag. Dette er et spennende fag som utvikler seg hele tiden, og det er det som gjør det så interessant. Når jeg er ferdig har jeg utrolig mange muligheter, sier Grønstad.
Han vil gjerne ut i praksis på sykehus, noe også Krøger anbefaler.
– Det er så mye du skal kunne som sykepleier, og et sykehus er det beste stedet å lære. Så kan du etter hvert finne ut hvilken retning du vil ta videre, sier Krøger.
Hun jobber selv på gastromedisinsk avdeling på Ullevål, samme sted som hun hadde praksis som student.
– Det er en ekstremt travel avdeling som mange sikkert ville opplevd som slitsom, men
jeg elsker det. Jeg er ikke fast ansatt og jobber ikke fulltid siden jeg også har beholdt jobben
som litteraturanmelder. Jeg tar ofte natte- og helgevakter, og setter pris på at yrket er så fleksibelt. Jeg jobber gjerne mye om vinteren og tar lang sommerferie, forteller hun.
Flere gutter
Rundt 85 prosent av norske sykepleierstudenter er i dag kvinner, men antall mannlige sykepleierstudenter har doblet seg i løpet av de siste ti årene.
– I min klasse er en tredjedel gutter, og jeg tenker ikke over at jeg har valgt et kvinnedominert
yrke. Jeg har også flere kompiser som har utdannet seg til sykepleiere, sier Grønstad.
– Det er ingen tvil om at det er i ferd med å skje et skifte i sykepleieryrket, hvor flere menn søker seg til studiet. Det er en kjensgjerning at yrkesstatusen følger mennene, derfor vil statusen til legeyrket synke, mens statusen til sykepleieryrket øke når kjønnsbalansen endrer seg, sier Krøger.
Både hun og Grønstad er enige om at sykepleieryrket skiller seg fra de fleste andre yrker – på godt og vondt.
– Jeg husker fra jeg selv var mye på sykehus at sykepleierne oppriktig brydde seg. Pasienter
er i en sårbar situasjon, og den omsorgen sykepleierne gir betyr så enormt mye. Det er derfor jeg vil bli sykepleier, sier han.
– Du blir snill selv av å være snill mot andre, og for meg er det en glede å gå på jobb. I sykepleieruniformen får du en posisjon hvor du virkelig kan gjøre en forskjell, sier Krøger.
Denne artikkelen er publisert i årets utgave av KLP-magasinet som sendes til de fleste som har oppsparing til pensjon i KLP. Dersom du ønsker å lese hele magasinet, kan du se pdf-versjonen her.