Økonomisk kriminalitet

Hvitvasking er prosessen med å sikre utbytte fra straffbar handling og integrere dette i den lovlige økonomien. Formålet er å få det til å se ut som utbyttet har lovlig opprinnelse.

Terrorfinansiering er økonomisk støtte til, eller innsamling av penger på vegne av personer eller grupper som begår, eller har til hensikt å begå terrorhandlinger. Dette inkluderer situasjoner hvor midlene er nødvendige eller bidrar til å gjennomføre terrorhandlinger eller finansiering av terrororganisasjoner. Plikten til å avdekke og forebygge terrorfinansiering retter seg ikke mot midlenes opprinnelse, men formålet med finansieringen.

Fordi finansforetak kan bli misbrukt til hvitvasking og terrorfinansiering, er KLP pålagt en rekke forpliktelser gjennom hvitvaskingsloven for å avdekke og forhindre hvitvasking og terrorfinansiering.

KLP skal kjenne sine kunder

KLP skal kjenne sine kunder for å oppfylle kravene i hvitvaskingsloven, som er en del av totalinnsatsen for å bekjempe økonomisk kriminalitet. Tilstrekkelig kunnskap om våre kunder gjør oss i stand til å forebygge og avdekke hvitvasking og terrorfinansiering. Som et ledd i dette arbeidet innhenter vi informasjon om våre kunder og hvordan de planlegger å bruke våre produkter og tjenester. Slike kundeopplysninger blir innhentet før etablering av kundeforhold og holdes oppdatert mens kundeforholdet er aktivt. KLPs vurdering av den enkelte kunde og transaksjon avgjør graden av kundetiltak. Alle våre kunder og transaksjoner kontrolleres mot lister over politisk eksponerte personer.

Resultatet av våre kundetiltak kan i noen tilfeller medføre at vi er pålagt å stille spørsmål til våre kunder og gjennomføre ytterligere kundetiltak. Dersom vi stiller spørsmål, betyr ikke dette at noe ulovlig har funnet sted. Dette handler like mye om å ivareta våre kunder på en god måte, men samtidig hindre og avdekke de som ønsker å utnytte oss som et ledd i kriminalitet.

KLP skal reagere på mistenkelige forhold

Det er ikke alltid det er samsvar med kundenes egne opplysninger og informasjonen som innhentes gjennom lovpålagte kundetiltak. Det kan også være forhold hos den enkelte kunde og transaksjon vi reagerer på. I slike tilfeller skal KLP undersøke om det foreligger mistenkelige forhold. Dersom slik mistanke ikke kan avkreftes gjennom våre undersøkelser, har vi plikt til å rapportere mistenkelige forhold til Økokrim.

Les mer om hvitvasking og terrorfinansiering her: Hvitvasking - Økokrim (okokrim.no)

Interne- og eksterne bedragerier kan eksempelvis omfatte bedrageri, korrupsjon, underslag og dokumentforfalskning begått av egne ansatte, kunder, leverandører eller forretningsforbindelser.

Interne bedragerier begått av egne ansatte kan få alvorlig konsekvens for KLP, men også for våre kunder og forretningsforbindelser. Vi arbeider derfor systematisk med kultur og holdning mot økonomisk kriminalitet overfor våre ansatte, og er tydelig på at hvilken konsekvens dette kan få for arbeidsforholdet. Rutiner og intern kontroll er viktige virkemidler i dette arbeidet.

Eksterne bedragerier utfordrer tillitsforholdet mellom finansforetak, kunder og tredjeparter. Nasjonale risiko- og trusselvurderinger viser at ikke alle kunder og tredjeparter gir riktige opplysninger til finansforetak og at selskapene hvert år blir utsatt for økonomisk kriminalitet. Her inngår også bedrageri mot KLPs kunder, hvor KLP kan bli erstatningspliktig.

Interne og eksterne bedragerier kan føre til økte administrasjonskostnader og økonomiske tap for KLP, som igjen kan føre til økte kostnader for våre kunder og at økonomisk kriminalitet lønner seg. Det er derfor i både KLPs og samfunnets interesse at vi har etablert forsvarlig og hensiktsmessig tilnærming til å håndtere slik kriminalitet.

Les mer om interne og eksterne bedragerier her: Svindel (finansnorge.no)

Vi er særlig oppmerksom på hvilke roller og funksjoner i KLP som kan være eksponert mot korrupsjon. Utsatte roller og funksjoner gis derfor særskilt opplæring innen antikorrupsjon.

Korrupsjon og annen økonomisk kriminalitet er viktige temaer som vi følger opp med selskaper som ansvarlig investor og innkjøper. Bakgrunnsundersøkelser, kontroller og dialog inngår som KLPs virkemidler som vir mener reduserer risikoen for brudd på nulltoleransen.

KLP har valgt en åpenhetslinje rundt lobbyvirksomhet for å unngå å komme i uønskede situasjoner. Dette innebærer for eksempel at KLP ikke skal gi økonomiske bidrag til politiske partier eller politikere. Vi er også åpne om våre innspill til offentlige høringer og publiserer våre høringssvar på klp.no. Fond som KLP har investert er informert om at vårt eierskap skal gjøres tilgjengelig, og kan deles med alle interesserte. Vi mener dette er et viktig bidrag til å påvirke bransjepraksis om økt åpenhet om eierskap i fond, noe som er viktig i kampen mot økonomisk kriminalitet.

Les mer om våre styrende dokumenter som inngår antikorrupsjonsprogrammet: Retningslinje for etikk, Retningslinje for interessekonflikter, Retningslinje for ansvarlige investeringer, Prinsipper for samfunnsansvarlig leverandøradferd og Reglement for varsling.

Det gjeldende sanksjonsregelverket pålegger alle norske aktører en forpliktelse til å sikre overholdelse av forbudet mot å gjøre penger og formuesgoder direkte eller indirekte tilgjengelig for listeførte personer eller selskaper. Enhver aktør plikter i denne sammenheng å utøve behørig aktsomhet for å påse etterlevelse av forbudet.

Oppfyllelse av sanksjonsregelverket innebærer at KLP må gjennomføre en hensiktsmessig aktsomhetskontroll og aktsomhetsvurdering av egen virksomhet, kunder, leverandører, forretningsforbindelser og investeringer, som er tilpasset virksomhetens særtrekk og konkrete risikoeksponering. Vi skal derfor gjøre rimelige anstrengelser for å kartlegge og begrense risiko assosiert med vår virksomhet.

I KLP benyttes kontraktsklausuler for å adressere omgåelsesrisiko. Alle våre transaksjoner kontrolleres mot sanksjonslister vedtatt av EU og FN.

Les mer om sanksjonsomgåelser her: Sanksjoner - regjeringen.no