Endrer du noe i din jobb- og livssituasjon kan det påvirke dine fremtidige pensjonsrettigheter. Her får du oversikten.
Når du slutter for å gå av med alderspensjon
For å få full opptjening i offentlig tjenestepensjon må du ha jobbet 30 år på heltid. Du må være ansatt i virksomhet med offentlig tjenestepensjon når du går av med pensjon.
Vær klar over at reglene som beskrives i denne artikkelen i hovedsak gjelder for de som er født før 1963.
Du må også ha vært ansatt i så stor stilling at det gir rett til tjenestepensjon. Hos noen arbeidsgivere gir alle stillingsstørrelser rett til tjenestepensjon. Hos andre kan det være krav om at du for eksempel er ansatt i en 20 prosent stilling for å bli inkludert i tjenestepensjonen. Har du full opptjening, blir pensjonen din beregnet med en brøk på 30/30 deler.
Du får pensjonsopptjening for antall år du jobber
Har du 25 års opptjening får du en tjenestetidsbrøk på 25/30 deler. Har du ikke full opptjening, kan du vurdere å jobbe lenger (om det er mulig) for å oppnå full opptjening. Du kan se hvor mange år du har opptjent og beregne effekten på pensjonen din av et ekstra opptjeningsår, ved å logge inn på Min Side.
Deltid har betydning for pensjonen
Mange jobber på deltid i kortere eller lengre perioder av yrkeskarrieren. Din gjennomsnittlige stillingsstørrelse blir beregnet av årene du har jobbet. Har du jobber du i 30 år eller mer blir stillingsprosenten gjennomsnittet av de 30 beste årene. Du kan øke din gjennomsnittlige stillingsprosent ved å jobbe flere år på heltid før du går av med pensjon.
Når du slutter i offentlig sektor
Du får pensjonsopptjening for alle årene du har jobbet i offentlig sektor. Det kan for eksempel være 25 eller 30 år. Antall år som benyttes i pensjonsberegningen kan ikke overstige antall år som kreves for full opptjening.
Pensjonsrettigheten din fra offentlig tjenestepensjon kalles i regelverket ofte for en «oppsatt rett». I KLP kaller vi det ofte for pensjonsrettigheter for tidligere medlemmer. Ved beregning av «oppsatt pensjon» endres kravet til full opptjening til den tiden du ville fått ved å fortsette fra første innmeldingsdato til nådd aldersgrense. Kravet settes likevel ikke lavere enn 30 eller høyere enn 40 år.
- Eksempel 1
Ble du for eksempel ansatt som 30 åring i offentlig sektor og du går over til en stilling i privat sektor når du er 55 år, får du en pensjonsrettighet som utgjør 25/40 deler av brutto tjenestepensjon på 66 prosent. Aldersgrensen minus alderen du ble innmeldt blir 70 minus 30 er lik 40. - Eksempel 2
Ble du ansatt som 35-åring i offentlig sektor og slutter når du er 60 år får du også en medlemstid på 25 år og dermed 25 i telleren. Men nevneren blir da 35, siden 70 (aldersgrensen) minus 35 blir 35. Det vil si at tjenestetidsbrøken i din pensjonsrettighet blir 25/35 deler.
Fradraget for folketrygden blir mindre når du ikke har full opptjening
Vær klar over at fradraget for folketrygden, det som kalles for samordningsfradraget, også blir beregnet med den samme tjenestetidsbrøken som bruttopensjonen. I eksemplene over blir bruttopensjonen på 66 prosent beregnet med tjenestetidsbrøkene på 25/40 og 25/35. Da blir også fradraget for folketrygden (samordningsfradraget) beregnet med de samme tjenestetidsbrøkene på henholdsvis 25/40 og 25/35. Det får betydning for det du faktisk får utbetalt i tjenestepensjon etter fradrag for folketrygden (samordningsfradraget).
Vi har sett bort fra levealdersjustering i denne artikkelen, men vær klar over at pensjonen også skal levealdersjusteres ved uttak.
Sjekk hvor mange år med opptjening du har
Du kan sjekke tjenestetiden eller medlemstiden du har i offentlig tjenestepensjon på Min side på klp.no. Finner du feil i den registrerte tjenestetiden din, bør du ta det opp med arbeidsgiveren din.
Du kan ta med pensjonen innen offentlig sektor
Bytter du til en annen jobb med offentlig tjenestepensjon legges medlemstiden i tjenestepensjonene sammen. Er du født før 1963, må du i løpet av yrkeskarrieren samlet sett ha jobbet i minst tre år i en stilling med offentlig tjenestepensjon for å få rett til alderspensjon.
Hva skjer for de som er født i 1963 eller senere?
Fra 2020 vil alle som er født i 1963 eller yngre få opptjening til alderspensjon i offentlig tjenestepensjon etter nye regler. De som får opptjeningstid etter 2020 og får en samlet opptjeningstid før og etter 2020 på minst ett år, får alderspensjon fra 2020.
De som har opptjening før 2020, og får en samlet opptjeningstid før og etter 2020 på minst tre års opptjening i offentlig tjenestepensjon får en pensjonsrettighet for denne pensjonen (oppsatt rett). Dette gjelder svært mange av de som er ansatt i offentlig sektor i dag. Reglene beskrives i alderspensjon opptjent før 2020, men husk at de reglene gjelder for de som er født i 1963 eller senere.
Hva med de som er født før 1963?
Du får pensjonsrettighet for tidligere medlem (oppsatt rett) beregnet med reglene som er beskrevet i denne artikkelen, hvis du slutter i offentlig sektor før pensjonsalderen. Du må ha minst tre års samlet opptjening fra offentlig sektor for å få rett til alderspensjon.
Når du slutter for å gå av med uførepensjon
Du opparbeider deg rettigheter til alderspensjon selv om du er ufør. Det betyr at alle årene du har uførepensjon blir medregnet som medlemstid på samme måte som om du jobbet.
Du kan få uførepensjon om du har vært medlem tidligere
Har du tidligere jobbet i en stilling med offentlig tjenestepensjon kan du også ha rett til uførepensjon fra offentlig tjenestepensjon om du blir ufør.
Denne uførepensjonen kan komme i tillegg til uføretrygd fra Nav. Du kan ha rett til uførepensjon fra KLP om du får uføretrygd fra Nav.
Samlet medlemstid må utgjøre minst 3 år. Hvor lenge du jobbet i en stilling med offentlig tjenestepensjon har betydning for størrelsen på uførepensjonen. Du må søke om pensjon i den pensjonsordningen du sist var medlem. Var det i KLP skal du søke om uførepensjon i KLP.
I søknaden må du opplyse hvor du har vært medlem før.
Etterlattepensjon for tidligere medlemmer
Familien din kan ha rett til ektefelle- og/eller barnepensjon etter deg, når du dør. Fraskilt ektefelle kan også ha rett til ektefellepensjon hvis han/hun ikke har giftet seg på nytt. Hovedregelen er at du må ha en medlemstid på minst tre år for at ektefellen skal ha rett til ektefellepensjon.
