Da Norge stengte ned i mars 2020 spredte usikkerheten seg raskt i norske kommuner. Over natten steg kostnadene drastisk, og ingen visste hvordan statlige støttepakker ville komme til å se ut. Bankmarkedet gikk helt ned, og for mange falt likviditeten til et kritisk nivå.
- Plutselig var det ingen banker som tilbød lån. For mange kommuner var det ganske dramatisk, sier Carl Steinar Lous, direktør for offentlig marked i KLP Banken.
Økte rammer for lån
- KLP er eid av kommuner, helseforetak og bedrifter med offentlig tilknytning, og situasjoner som koronakrisen viser virkelig styrken i eiermodellen vår. For å gi våre eiere en håndsrekning var vi raske med å øke rammene for lån til kommunene med fem milliarder kroner.
Men det var ingen bunke med lånesøknader som ventet på behandling, og det finnes jo heller ikke noe register over prosjekter i kommunene som ikke har fått finansiering. KLP Banken grep derfor til telefonen.
- Fra andre halvdel av mars og ut april ringte vi godt over hundre kommuner. Meldingen var enkel: Hvis dere trenger finansiering, så har vi penger. Målet var å fjerne noe av den store usikkerheten mange følte på i de kaotiske ukene da alt plutselig ble unormalt, sier Daniel Kvisten, seniorrådgiver i KLP Banken, som sammen med kollega Ellen Winge Ler tok de aller fleste telefonene ut til kommunene.
Ulike situasjoner
De aller fleste vil huske våren 2020 som en tid da det meste ble snudd opp ned, og alle måtte finne nye måter for å få hverdagen til å gå opp. Ett år senere virker det nesten rart, men på den tiden hadde vi ennå ikke vendt oss til den nye situasjonen, og ingen hadde rukket å bli lei koronatiltak.
- Jeg satt selv på hjemmekontor med hjemmebarnehage og hjemmeskole. Jeg måtte inn på vaskerommet for å ringe til økonomisjefer rundt omkring. Men det fine var at jeg traff folk i samme situasjon på den andre enden av telefonlinja, sier Ellen Winge Ler.
- Det var jo fantastisk å kunne ringe rundt til 112 av eierne våre og si «vi er her med ekstra milliarder om dere opplever problemer med finansiering.»
Tatt godt imot
Og de fleste satt pris på at banken tok kontakt. For mange hadde riktignok ikke situasjonen blitt prekær ennå, men det var mye spenning knyttet til hvordan statens krisepakke ville se ut. Noen hadde allerede akutte behov for finansiering, noen var mest redde for utfordringene som ville komme senere. Noen så arbeidsledigheten galoppere, og kjente på en følelse av kapitulasjon og avmakt. Det stod jo ikke korona i noe kommunebudsjett, og kostnadene som fulgte hadde de egentlig ikke penger til. Alt som kunne redusere usikkerhet ble tatt imot med åpne armer. Det har KLP Banken lært av.
- Tradisjonelt har vi nok vært litt for reaktive, sittet for oss selv og behandlet de henvendelser som har kommet. Men vi vil om være en mye mer aktiv sparringspartner og diskusjonspartner for kommunene, helseforetakene og bedriftene som eier oss, sier Carl Steinar Lous.
Betyr det at vi kan forvente mer proaktivitet av KLP Banken fremover?
- Ja. Vi ønsker å være til stede for eierne våre, og særlig når ting er vanskelig. Det siste året har vi lært mye om oss selv, og økt proaktivitet er noe vi kommer til å ta med oss videre. Ikke bare i krisetid. Men vi gleder oss til å kunne reise ut og treffe folk fysisk igjen, avslutter Lous.