Helhetlig klimaplanlegging

For å konkretisere kommunens bærekraftsvedtak, som ble enstemmig vedtatt i 2014, har kommunen utviklet et miljøoppfølgingsprogram som all utbygging i Hurdal sentrum skal etterleve. Programmet er utviklet i samarbeid med grunneierne og er et unikt tiltak for klimasmart utvikling.

1. Mangfold og tetthet i sentrum med tunløsninger, møteplasser, variert botilbud og boligtyper.
2. Sosial bærekraft gjennom involvering og medvirkning i utviklingsprosesser, skape et levende sentrum og møteplasser, samt etablere kommunale flyktning- og omsorgsboliger.
3. Kultur og felleskap gjennom å ta vare på Hurdals historiske identitet, gårdstun som typologi og en styrkning av kultursenteret og utvikling av trekultur.
4. Helse og sunnhet gjennom et rent miljø, reduksjon av trafikk og støy, universell utforming og prioritering av mye trafikanter. Sunne miljøvennlige hus og bygg med krav til inneklima og materialbruk.
5. Vann og naturkvaliteter skal integreres og økes tilgjengelighet omkring.
6. Tusenmeterbyen betyr at alt kan nås til fots, hvor bilbruk reduseres og kollektivandelen økes.
7. Klimasmarte tiltak med fokus på reduksjon av klimagassutslipp, bærekraftig produksjon og forbruk
8. Kretsløpsteknologi vil være viktig i en større utbygging og fornyelse av eksisterende infrastruktur. Det har potensiale for næringsutvikling og er avgjørende for kutt av klimagassutslipp.
9. Robusthet og fleksibilitet i planverk, og tilpasningsdyktige bygg som gir mulighet for ulike forskjellige funksjoner og endringer over tid.
10. Rom for utvikling gjennom bærekraftig innovasjonsfokus, innovativ bruk av materialer og utvikling av byggesystemer.

Hva kan andre kommuner lære?

Noe av den viktigste overføringsverdien fra Hurdals miljøoppfølgingsprogram, er at satsningen er solid og bredt politisk forankret og har fungert som en overbygging i kommunens arbeid og virke. Den har dermed vært mulig å forankre i kommunens planverk og utviklingsprosjekter. Områdeplanen for Hurdal sentrum, inkludert planens miljøoppfølgingsprogram er nylig politisk vedtatt, og prosessen for å skape en bærekraftig, urban landsby i Hurdal er fortsatt utforskende; preget av innovasjon og utvikling.

Bærekraftig sammen er en miljøuke 1.–8. juni med mange forskjellige faglige arrangementer med klima og miljø som fokus. Uken slutter med en fest på torvet i sentrum hvor det kommer til å være stands fra forskjellige aktører: næringslivet, entreprenører, frivillige organisasjoner, forskningsmiljøer ved Universitetet i Agder (UiA), skoler, kirke, osv.

Tiltaket er satt i gang for å løfte hverandre ut av handlingslammelse og inspirere hverandre til lavere forbruk, klima- og miljøvennlige handlinger, gode fellesskapsløsninger og ikke minst samarbeid. Selv om tiltaket ikke er 100% gjennomført ser kommunen allerede noen konkrete resultater som sannsynligvis kommer til å redusere utslippene deres. De har en lokal kafé som skal gi 10% rabatt for de som kommer med egen kopp, et konsept de håper kan innføres hele året og av andre lokale kafeer. I tillegg kommer kommunen til å lansere Agder Symbiosis, et samarbeid mellom industrisektor og UiA for å sette i gang sirkulær økonomi i Agder. På grunn av Bærekraftig sammen har Kristiansand kommune satt i gang en dialog med Næringsforeningen og Kvadraturforeningen for å se hvordan de kan utvikle og inspirere næringslivet til en mer bærekraftig utvikling.

Hva kan andre kommuner lære?

Bærekraftig sammen er et godt eksempel på hva kommunen kan gjøre for å involvere innbyggerne og jobbe kreativt og proaktivt med klima og miljø. Kristiansand kommune mener konseptet lett kan implementeres i mange kommuner, små og store. Tiltaket vil gi informasjon, kunnskap og inspirasjon til innbyggere om hvordan vi alle kan redusere våre utslipp eller ha et mer bærekraftig liv. Det vil også generelt fokusere på å bevisstgjøre innbyggerne rundt sine CO2-utslipp.

Røros blir den første kommunen i landet som skal miljøfyrtårnsertifisere hele kommunen og alle virksomhetene samtidig. De startet arbeidet i februar 2019 og har mål om å bli ferdig i løpet av samme år. De samarbeider dessuten med Rørosregionen Næringshage AS og Destinasjon Røros for å remerke Røros som et bærekraftig reisemål, Innovasjon Norges merkeordning.

Kommunen har allerede satt i gang flere miljøtiltak internt, for eksempel energieffektivisering, sortering både på skole og i barnehage, og setter snart i gang med et matsvinnsprosjekt på flere skoler. De har de siste årene også laget et godt planverk for et bærekraftig samfunn. I tillegg til å bli miljøfyrtårnsertifisert, er Røros kommune nå også engasjert i arbeidet med remerkingen av Røros som et bærekraftig reisemål. Med bærekraftig reiseliv arbeider man for at turisme skal ivareta miljø og lokal kultur, med mål om å sikre en positiv innvirkning og utvikling for lokalbefolkning, reiselivsbedrifter og turister. Røros kommune ble i 2013 som en av de første i Norge sertifisert som bærekraftig reisemål. En remerking for tre
år ble gjennomført i 2016, og nå i 2019 arbeider de med ny remerking. Som en del av dette arbeidet blir det laget en handlingsplan som beskriver aktiviteter og tiltak for videre arbeid.

Hva kan andre kommuner lære?

Når alle jobber mot det samme målet går kunnskapsoverføringen raskere, og inspirasjonen og motivasjonen for at en skal lykkes øker. Samskapelse handler om å mobilisere kompetanser, ideer, engasjement og virkelyst blant medarbeidere, innbyggere, lokale virksomheter og foreningsliv i løsning av felles oppgaver, problemer og utfordringer. Barn og unge er vesentlige for å skape forståelse og for å endre langsiktige holdninger,
og arbeid med inntrykk og utrykk gjennom blant annet kunst og kultur er viktige virkemidler. Vi kan løse miljøutfordringene mer effektivt om vi deler kunnskap og ressurser med hverandre. Involvering er sentralt for å nå
klimamålene.