Gjenvinning

Asker har innført to tiltak knyttet til avfall/gjenvinning: klimavennlig innsamling/transport av avfall, og et tiltak for ombruk og redusert matsvinn.

Som en av de første kommunene i Norge satte Asker allerede i 2010 krav om utstrakt bruk av biogass på bilene som samler inn husholdningsavfall. Neste trinn er å få redusert bruk av fossil diesel i tungtransport av avfall over lengre strekninger. Her er Asker med i NHOs (m.fl.) nystartede leverandørutviklingsprogram for klimasmart avfallstransport. Ved den siste anbudskonkurransen om transport og behandling av restavfall fra Asker, ble det vektlagt bruk av fornybart drivstoff. Dette har ført til at transportfirmaet Utengen AS har bestilt en bil som går på det «nye drivstoffet» flytende biogass (LBG).

På avfallsområdet er det viktigste målet å få redusert avfallsmengdene som oppstår. Dette gir reduserte utslipp i hele kjeden (produksjon — transport — behandling). For å oppnå dette, legger kommunen til rette for at folks tankesett og vaner endres fra å kaste spisbar mat og bruk-og-kast, til ombruk. Asker har i samarbeid med Fremtiden i Våre Hender gjennomført prosjektet MatVinn der bl.a. utvalgte MatVinn-familier bevisstgjøres om sitt matsvinn og gjennomfører tiltak. Det er også gjennomført MatVinnaktiviteter mot SFO/skolene. Asker kommune er også med i den nasjonale kampanjen «Kutt matsvinn 2020». I 2017 ansatte de en person på heltid for ytterligere å løfte kommunens arbeid med ombruk.

Hva kan andre kommuner lære?

Klimavennlig avfallstransport er et svært viktig tiltak for å få ned de kommunale utslippene. Bevissthet rundt matsvinn er også viktig og effektivt: I forkant av MatVinn (høsten 2016) ble det utført analyse av Askers avfall. Analysen viste at matsvinnet pr. år var 38,9 kg per innbygger. I februar 2018 viser nye analyser at matsvinnet nå er 36,7 kg. Utviklingen går i riktig retning, og de indirekte klimagassutslippene knyttet til matsvinn er redusert med om lag 500 tonn CO2-ekvivalenter.

Under Bergens gater graves det ned store rør som bosset transporteres gjennom. Beboere og næringsdrivende kildesorterer avfallet sitt, og kaster det inn i nedkast som er fastmontert på utvalgte steder i byen. Avfallet mellomlagres i oppsamlingstanker i bakken under nedkastet. Når oppsamlingstanken er full, eller til forhåndsbestemte tider, suges bosset gjennom rørene til komprimerende containere i bossnetterminalen. Dette kan sammenlignes med en stor «sentralstøvsuger». Driften av bossnettet er elektrisk. Når containerne i terminalen er fulle blir de hentet, og det kildesorterte avfallet fraktes videre til gjenvinning.

Med bossnettet forsvinner tusenvis av bosspann fra byens gater, fortau, bakgårder og smug. Transportbehovet for tyngre kjøretøy reduseres til et minimum, og fremkommeligheten bedres. Bossnettet er brannsikkert, så bosspann vil ikke lenger kunne forårsake bybranner. Skadedyrene forsvinner fordi de ikke lenger finner mat fra overfylte bosspann. Bossnettet er alltid tilgjengelig og har tilnærmet ubegrenset kapasitet. Aldri mer illeluktende, overfylte bosspann! Per 2019 er det gravd ned 14 360 meter med rør, og mer enn 7000 husholdninger og 200 næringsdrivende bruker daglig systemet.

Hva kan andre kommuner lære?

I arbeidet med bossnettet har kommunen lært at de må tenke helhetlig og på hva som gagner klimaet, miljøet, prosjektet, byen og miljøet best. Ved å sette dette i sentrum har de i fellesskap klart å finne de riktige løsningene og å implementere dem. Kommunen har fjernet mengder av bosspann og -biler fra bygatene. De har frigjort arealer som kan brukes til byutvikling. Byen fremstår som mer attraktiv, noe som er viktig for å kunne gjennomføre fortettingspolitikken som det grønne skiftet er avhengig av at alle byer gjør. Den teknologiske utviklingen innen avfallsbransjen går fort, slik at bossnett nå er aktuelt for stadig flere kommuner og tettsteder.