Ordforklaringer

2011-tillegget

​Et tillegg til medlemmer født mellom 1963-1967  som har pensjonsopptjening før 2011.

Tillegget utbetales livsvarig sammen med alderspensjon opptjent før 2020 (oppsatt bruttopensjon).

Administrasjonskostnad 

Kostnader ved å administrere en ordning. Det kan for eksempel være en pensjonsordning eller et verdipapirfond. Kostnadene kan reflektere mer eller mindre faste driftskostnader ved ordningen. Kostnader til kapitalforvaltning kommer normalt i tillegg til administrasjonskostnaden og kalles ofte forvaltningskostnad.

Administrasjonspremie 

Kunden betaler administrasjonspremie som skal dekke administrasjonskostnadene. Enkelte pensjonsleverandører tar seg også betalt for enkelte tilleggsytelser utover administrasjonspremien. Dessuten trekkes det midler fra kundens administrasjonsreserve til dekning av administrasjon av løpende pensjonsutbetaling.

Administrasjonsreservepremie 

Administrasjonsreservepremien er midler som skal benyttes til administrasjon av utbetaling av pensjon i fremtiden.

Administrasjonsreserver 

Penger som er satt av til å dekke fremtidige kostnader til administrasjonen av pensjonsordninger.

Administrasjonsresultat 

Viser forholdet mellom de gebyrene forsikringsselskapet belaster kundene for administrasjon av forsikringsavtalen og hva det faktisk har kostet selskapet å administrere avtalen. For eksempel betyr et negativt administrasjonsresultat at selskapets kostnader til administrasjon overstiger inntektene som skulle dekke disse.

Administrasjonstillegg - finansrelatert 

Den del av årets premie som benyttes til å dekke kostnader til årets administrasjon for kapitalforvaltningen.   

Administrasjonstillegg - forsikringsrelatert 

Den del av årets premie som - sammen med det som tas fra administrasjonsreserven - benyttes til å dekke kostnader til årets administrasjon for pensjonsforvaltningen. 

AFP-beholdning 

Opptjent AFP livsvarig samles i en beholdning. Denne benyttes når pensjonen skal beregnes på uttakstidspunktet. 

AFP livsvarig

En livsvarig pensjon som utbetales uavhengig av arbeidsinntekt, alderspensjon fra folketrygden og tjenestepensjonsordningen for medlemmer født i 1963 eller senere.

AFP-tilvekst

AFP livsvarig tjenes opp til og med det året man fyller 61 år. Pensjonsgivende inntekt i folketrygden for dette året er ikke kjent for de som tar ut AFP når de er 62 år. Etter at skatteoppgjøret er kjent, økes AFP-beholdningen. Denne AFP-tilveksten omregnes til årlig pensjon med hjelp av delingstallet på omregningstidspunktet, og legges til pensjonen som allerede er tatt ut. 

AFP 62-67

Tidsbegrenset pensjon som utbetales mellom 62 og 67 år til de som er født i 1962 eller tidligere.

Aldersgrense 

Den alminnelige aldersgrensen i offentlig sektor er 70 år. Da kan arbeidsgiver kreve at arbeidstaker fratrer stillingen. Merk at noen stillinger har en lavere aldersgrense (Se særaldersgrense). 

Alderspensjon

Pensjon som utbetales fra en avtalt alder.

Alderspensjon fra folketrygden og alderspensjon fra tjenestepensjonsordninger har forskjellige regler.

Alderspensjon - 1963 og senere

Alderspensjonen for de som er født i 1963 eller senere, består av (oppsatt) alderspensjon opptjent før 2020 (inkludert eventuelt 2011-tillegg), eventuelt overgangstillegg og påslagspensjon . 

Alderspensjon opptjent før 2020

Opptjent rett til alderspensjon for de som er født i 1963 eller senere og har opptjeningstid før 2020.

Alleårsregel

Pensjonsopptjening basert på alle år med inntekt. Innført i ny folketrygd der pensjonsgivende inntekt (lønn) mellom 13 og 75 år gir pensjonsopptjening.

Allokering     

I kapitalforvaltning betyr allokering hvordan pengene er fordelt på ulike typer plasseringer (aktiva). For eksempel fordelingen mellom aksjer, eiendom og obligasjoner i en portefølje.

Ansvarlig kapital       

Fellesnavn for flere typer av kapital (lånekapital eller egenkapital) som skal beskytte virksomheten mot tap.

Ansvarlig lån 

Lån som har prioritet foran selskapets egenkapital, men etter forsikringsmessige forpliktelser og annen gjeld. Lån kan være både evigvarende eller tidsbegrensede. Ansvarlig lånekapital inngår som ansvarlig kapital i beregning av selskapets soliditet.

Avkastning selskapsportefølje         

Den avkastningen som er oppnådd på finansielle investeringer i selskapsporteføljen.

Avkortningsfaktor     

For å få full pensjon må den pensjonsgivende tjenestetiden være 30 år eller mer. Pensjonen avkortes med 1/30 for hvert år som mangler på 30 år. Det betyr at hvis medlemstiden din er 20 år, blir pensjonen 20/30 av full pensjon. Brøken 20/30 kalles for avkortningsfaktor.

Avtalefestet pensjon (AFP) 62-67

En tidsbegrenset pensjon som utbetales mellom 62 og 67 år til de som er født i 1962 eller tidligere.

Avtalefestet pensjon (AFP) livsvarig

En livsvarig pensjon som utbetales uavhengig av arbeidsinntekt, alderspensjon fra folketrygden og tjenestepensjonsordningen for medlemmer født i 1963 eller senere.

Barnepensjon

Når et medlem med offentlig tjenestepensjon dør, kan gjenlevende barn ha rett til barnepensjon fram til fylte 20 år.

Barnetillegg

Medlemmer som forsørger barn under 18 år, og som mottar uføre- eller alderspensjon, kan ha rett til barnetillegg.

Alderspensjonen fra påslagspensjonen gir ikke rett til barnetillegg.

Begrensning i retten til pensjon

Reglene sier at du må ha jobbet i to år, for at du skal få pensjon for en sykdom du visste om før du begynte i stillingen.

Det samme gjelder dersom du har fått en høyere stillingsprosent. Du må ha jobbet i to år, før du får pensjonen for den høyere stillingsprosenten.

Beregnet folketrygdbeholdning

​Dette er den beholdningen som tjenestepensjonsleverandørene tar utgangspunkt i når de skal beregne samordningsbeholdningen i de tilfellene hvor alderspensjon fra folketrygden og offentlig tjenestepensjon ikke tas ut samtidig.

Beregnet garantipensjonsbeholdning

​Garantipensjonsbeholdning i folketrygdloven beregnet slik den ville ha blitt på uttakstidspunktet for offentlig tjenestepensjon.

Beregnet garantitilleggsbeholdning (garantitillegg)

​Når alderspensjon fra folketrygden tas ut før alderpensjon fra tjenestepensjonsordning, beregnes en garantitilleggsbeholdning som tilsvarer det den faktiske garantitilleggsbeholdningen ville vært hvis folketrygdpensjonen var tatt ut fra samme tidspunkt som tjenestepensjonen. Se «faktisk garantitilleggsbeholdning».

Beregnet pensjonsbeholdning

​Den pensjonsbeholdningen i folketrygden som er basert på inntekt, omsorgsarbeid, førstegangstjeneste, dagpenger eller uføretrygd, som personen ville ha fått på uttakstidspunktet for offentlig tjenestepensjon.

Beregningsrente       

Rente som blir lagt til grunn ved beregning av den årlige premien for pensjonsordningen. Begrepene grunnlagsrente, garantert rente, rentegaranti, garantert avkastning er synonymer.

Besteårsregelen

Tilleggspensjonen i gammel folketrygd blir beregnet ut fra pensjonistens 20 beste år med pensjonspoeng.

Beregningsgrunnlag (innen beregning av pensjon)

Lønn/pensjonsgivende inntekt/pensjonsgrunnlag som det beregnes en premie eller pensjon av (avhengig av hvilken sammenheng det brukes)

I offentlige tjenestepensjonsordninger er pensjonsgrunnlaget den ansattes lønn på sluttidspunktet, hensynstatt tjenestetid og deltidsprosent.

Betinget tjenestepensjon

Pensjon til de som ikke får AFP-livsvarig (avtalefestet tjenestepensjon - livsvarig).

Betinget tjenestepensjon - for tidligere medlemmer

​Tidligere medlemmer med minst ett års samlet tjenestetid i offentlig tjenestepensjon, har rett til betinget tjenestepensjon. Betinget tjenestepensjon kan tas ut fleksibelt fra 62 til 70 år.

Betinget tjenestepensjonsbeholdning (betinget TP-beholdning)

​Opptjent betinget tjenestepensjon samles i en beholdning. Denne benyttes når pensjonen skal beregnes på uttakstidspunktet.

Bokført avkastning   

Avkastningen som er realisert eller ført til markedspris i regnskapet.

Bruttogaranti 

​Offentlig tjenestepensjon er en bruttoordning som garanterer et samlet pensjonsnivå fra tjenestepensjon og folketrygden på 66 prosent. Det vil si at folketrygden og tjenestepensjon skal utgjøre 66 prosent av sluttlønnen hvis du har full opptjening i tjenestepensjonsordningen og før levealdersjustering.

Bruttoordning

Pensjonsordninger hvor ytelsene sammen med folketrygdens ytelser skal gi et visst pensjonsnivå.

Bruttopensjon

​En tjenestepensjon som ses sammen med folketrygden. Offentlig tjenestepensjon er en brutto tjenestepensjon der folketrygden og tjenestepensjonen til sammen skal utgjøre 66 prosent av sluttlønnen hvis du har full opptjening i tjenestepensjonen og før levealdersjustering.

Brutto tjenestepensjon   

En tjenestepensjon som ses sammen med folketrygden. Offentlig tjenestepensjon er en brutto tjenestepensjon der folketrygden og tjenestepensjonen til sammen skal utgjøre 66 prosent av sluttlønnen hvis du har full opptjening i tjenestepensjonen og før levealdersjustering. ​

Bruttopremie - skadeforsikring   

Premie uten fradrag for omkostninger til reassuranse.

Bufferkapital 

Et nøkkeltall som benyttes til å beskrive den risikobærende evnen. Med bufferkapital menes vanligvis tilleggsavsetninger og kursreserver.

Begrepet sier noe om et selskaps mulighet for å ta risiko, og dermed en støtpute mot tap på egenkapitalen. Dette er ikke lenger et regnskapsbegrep.

Buy and hold 

En passiv investeringsstrategi med ingen aktive kjøp og salg av finansielle instrumenter fra tiden porteføljen opprettes til slutten av investeringshorisonten.

Combined ratio         

Summen av kostnadsprosent og skadeprosent.

Delingstall     

​Brukes for å omregne pensjonsbeholdninger til årlig pensjon og å levealdersjustere pensjonen. Delingstallets størrelse bestemmes av når man tar ut pensjonen, og av forventet levealder for pensjonsmottakerens årskull.

Derivat           

Verdipapir som er utledet av andre finansielle instrumenter og hvor kursutviklingen bestemmes av utviklingen i ett eller flere underliggende instrumenter. Eksempler er opsjoner, forwards og futures.

Diversifisering           

Diversifisering er det samme som risikospredning.

Due diligence

Gjennomgang/kontroll av et selskaps aktiva, regnskap, avtaler, patenter, vedtekter, mv. som gjerne utføres i forbindelse med oppkjøp/fusjoner.

Durasjon        

Løpetid på et rentepapir eller på rentepapirene i en portefølje. Lang durasjon innebærer større svingninger i porteføljens verdi ved renteendringer.

Dynamisk risikostyring          

Investeringsporteføljens risiko tilpasses løpende selskapets risikoevne.

Egenkapital   

Et selskaps samlede kapital, fratrukket gjeld. Det vil si kapital som et selskap selv disponerer.

Egenkapital består normalt av innskutt og opptjent egenkapital. Innskutt egenkapital består av kapital som er fullt ut innbetalt av selskapets eiere som eierkapital. Dette kan for eksempel være innbetalt aksjekapital, innbetalt grunnfondsbeviskapital og innbetalt medlemsinnskudd i gjensidige forsikringsselskaper.

Opptjent egenkapital består av kapital som er tilbakeholdt overskudd i selskapet, det vil si andel av overskuddet som ikke er delt ut til eierne som avkastning på kapitalen.

Egenkapitaltilskudd   

Dette er KLPs egenkapitalinstrument. Egenkapitaltilskuddet er innbetalt fra medlemmene i KLPs pensjonsordning, og er kapital som kan dekke ethvert tap som KLP måtte oppstå i driften.

Egenkapitaltilskuddet er ikke omsettelig, og medlemmenes eierandel i egenkapitaltilskuddet fastsettes etter samme forhold som medlemmets andel av premiereserven.

Egenkapitaltilskudd kan bare utbetales til medlemmer ved flytting av pensjonsordningen ut av KLP etter nærmere regler angitt i KLPs vedtekter. Eventuell utbetaling krever forhåndssamtykke fra Finanstilsynet.

Ektefellepensjon 

Ektefellepensjonen er en ytelse som gjenlevende ektefelle kan få når et medlem dør. 

Fraskilt ektefelle kan også ha rett til ektefellepensjon hvis de ikke har inngått nytt ekteskap. Samboere har ikke rett til ektefellepensjon. 

Gjenlevende får ikke ektefellepensjon dersom: 

• Medlemmet dør innen et år etter innmelding i pensjonsordningen eller etter at ekteskapet ble inngått, og; 

• Dødsfallet skyldes sykdom som en av ektefellene antas å ha kjent til. 

Om gjenlevende gifter seg på nytt opphører ektefellepensjon. 

Engangspremie ved pensjonstilfelle

Noen pensjoner i offentlig tjenestepensjon betales av arbeidsgiver ved engangspremie når de oppstår. De betales altså ikke av en løpende årlig premie.

Etterlattepensjon 

Etterlattepensjon er et samlebegrep for ytelsene ektefellepensjon og barnepensjon. Gjenlevende ektefelle, fraskilt ektefelle og barn under 20 år kan ha rett til slik pensjon dersom et medlem eller et tidligere medlem dør. Samboere har ikke rett på etterlattepensjon. 

Etteroppgjør

Når resultatet av skatteligningen din er klar, sjekker vi om du har fått for lite eller for mye utbetalt i pensjon. Har du fått for lite utbetalt, sender vi deg pengene i et såkalt etteroppgjør. Har du fått utbetalt for mye, justerer vi dette gjennom trekk i kommende pensjon. 

Etterinnkallingsrett   

Retten til å kalle inn egenkapital fra eierne ved tap, underskudd eller dersom soliditeten i selskapet ikke er tilfredsstillende.

Faktisk folketrygdbeholdning

​Dette er den beholdningen som tjenestepensjonsleverandørene tar utgangspunkt i når de skal beregne samordningsbeholdningen i de tilfellene hvor alderspensjon fra folketrygden og offentlig tjenestepensjon tas ut samtidig.

Faktisk garantipensjonsbeholdning

En beholdning som benyttes for å beregne garantipensjon. Garantipensjonsbeholdningen beregnes ved å multiplisere garantipensjonsnivået med delingstallet ved 67 år, og avkorte dette med 80 prosent av pensjonsbeholdningen. Så lenge garantipensjonsbeholdningen er positiv, har alderspensjonisten rett til garantipensjon.

Faktisk garantitilleggsbeholdning (garanti for opptjente rettigheter i folketrygden)         

​Det gis et garantitillegg til personer som ellers ville fått en lavere pensjon etter de nye reglene for alderspensjon fra folketrygden. Når tillegget regnes om til beholdning, blir det en garantitilleggsbeholdning. Garantitilleggsbeholdningen inngår i folketrygdbeholdningen, og brukes når alderspensjonen fra folketrygden samordnes med offentlig tjenestepensjon. Hvis tjenestepensjonen tas ut samtidig med folketrygden brukes faktisk garantitilleggsbeholdning.

Faktisk pensjonsbeholdning

​Den pensjonsbeholdningen i folketrygden som er basert på inntekt, omsorgsarbeid, førstegangstjeneste, dagpenger eller uføretrygd.

Fellesordning 

Se forklaringen for utjevningsfellesskap. 

Finansinntekter         

Inntekter fra kapitalplasseringer. Kan komme i form av aksjeutbytte, renteinntekter, leieinntekter fra bygg men også verdiendringer på verdipapirer og eiendommer.

Fleksibel alderspensjon

Du kan ta ut alderspensjon fra folketrygden fra 62 år hvis du har tilstrekkelig opptjening. Det kalles for fleksibel alderspensjon.

Fleksibelt uttak

​En mulighet til å ta ut hel eller delvis pensjon i kombinasjon med inntekt fra 62 år.

Folketrygdbeholdning

​Dette er den beholdningen som tjenestepensjonsleverandørene tar utgangspunkt i når de skal beregne samordningsbeholdningen. Dette brukes for å beregne et fradrag for alderspensjon fra folketrygden. Er sammensatt av flere beholdninger av alderspensjon fra folketrygden.

Foreløpig samordning

​Ved uttak av alderspensjon som er opptjent før 2020 (oppsatt brutto tjenestepensjon) før 67 år skal det skje en foreløpig samordning med alderspensjon fra folketrygden. Denne pensjonen kan for disse tas ut fleksibelt fra 62 år. Gjelder de som er født i 1963 eller senere og som har opptjening i offentlig tjenestepensjon før 2020.

Forholdstall   

​En faktor som brukes for å levealdersjustere og beregne alderspensjon fra folketrygden, offentlig tjenestepensjon og AFP i privat sektor for personer som er født fra 1943 til og med 1962.

Forsikringspremie – offentlig tjenestepensjon 

Forsikringspremien er et anslag på hvor mye som må spares for å møte fremtidige pensjonsutbetalinger. Forsikringspremien består av en sparedel og en risikodel (uførhet, dødelighet, langt liv), og skal dekke årets opptjening og risiko. Den største delen av forsikringspremien er sparing. Premien er utjevnet. Det vil si at det er samme premie for gammel/ung, kvinne/mann.

KLP belaster arbeidsgiver hele premien, dvs. at forsikringspremie også inkluderer medlemsinnskuddet. Ved etterinnmelding lenger tilbake enn ett år belastes engangspremie. Forsikringspremie beregnes for et år av gangen, og varierer mellom de ulike risikofelleskapene (for eksempel sykepleierordningen og fellesordningen).

Forsikringsteknisk premie     

Summen av beregnet forsikringsteknisk premie for hver av de forsikrede. Rentegarantipremien inngår ikke i denne premien.

Forsikringstid 

Forsikringstid er den tid man er dekket av forsikringen. Et forsikringstilfelle må oppstå i denne perioden for å kunne gi rett til utbetaling. 

Forvaltningskapital   

Samlede aktiva/eiendeler.

Forventet inntekt 

Inntekt pensjonisten skal ha etter uførhet i reststilling eller stilling som erstatter reststillingen, og som ikke anses som annen inntekt, det vil si næringsinntekt eller inntekt fra stilling som det ikke er innvilget pensjon for i KLP. 

Fribeløp 

Mottar du uføretrygd fra NAV og uførepensjon fra KLP, kan du hvert år tjene 40% av grunnbeløpet i folketrygden uten at pensjonen reduseres. Se mer om dette i definisjonen av «Inntektsgrense».

Full opptjeningstid     

For å få full pensjon må du ha vært med i en tjenestepensjonsordning i offentlig sektor i minst 30 år når du går av med pensjon. Har du vært medlem i mer enn 30 år, brukes de 30 årene med høyest stillingsprosent ved pensjonsberegningen.

Futures     

En type derivat. Avtale mellom to parter om å kjøpe eller selge underliggende verdipapir til en bestemt pris på et bestemt tidspunkt.

Garantert pensjonsnivå 

Ved full opptjening (30 år) garanterer KLP en alderspensjon på minst 66 prosent av pensjonsgrunnlaget ditt. Garantien gjelder samlet pensjon fra KLP og folketrygden før levealdersjustering.

Garantert rente

Den rente (avkastning) pensjonskunder med ytelsespensjon i offentlig tjenestepensjon skal ha på sin pensjonssparing. Begrepet gjelder også foretakspensjon og fripoliser i privat sektor. Denne avkastningen, sammen med arbeidsgivers innbetalte sparebeløp, skal dekke de ansattes (medlemmenes) fremtidige pensjonsytelser. Forsikringstakeren er garantert denne renten som minimum i hele forsikringstiden.

Ytelsesbasert pensjon definerer den ytelse/utbetaling det enkelte medlem skal ha som pensjonist. Ytelsen ligger fast, og den sparingen man må foreta for å oppnå denne beregnes ved hjelp av den garanterte renta. Desto høyere garantert rente/avkastning på sparemidlene, desto lavere innbetaling trenger man å foreta for å oppnå den definerte ytelsen. Derfor er det slik at kundenes (arbeidsgivernes) premieinnbetaling går opp dersom myndighetene reduserer den garanterte renta.

Begrepene grunnlagsrente, rentegaranti, garantert avkastning og beregningsrente er synonymer.

Garantitillegg       

Se «Beregnet garantitilleggsbeholdning».

Gjennomsnittlig stillingsprosent/stillingsstørrelse           

Har du hatt arbeid med varierende arbeidstid, skal det ved pensjoneringen fastsettes en gjennomsnittlig stillingsprosent. 

(Begrepet benyttes først og fremst innen alderspensjon for de som er født i 1962 eller tidligere.)

G-regulering 

Trygdesystemet i Norge er bygd opp rundt et regulerbart grunnbeløp (G) som benyttes ved  beregning av pensjoner. Det justeres av Stortinget i takt med lønnsveksten i samfunnet. 

Gradert uttak av påslagspensjon

​Alderspensjon fra påslagspensjon kan, slik som folketrygden, tas ut helt eller delvis med 20, 40, 50, 60, 80 eller 100 prosent av pensjonen.

Grunnbeløp (G)         

Trygdesystemet i Norge er bygd opp rundt et regulerbart grunnbeløp som benyttes ved  beregning av pensjoner. Det justeres av Stortinget i takt med lønnsveksten i samfunnet. 

Grunnlagsrente     

Den renten som blir lagt til grunn ved beregning av premier og premiereserver for pensjonsordninger som garanterer pensjonsytelsen. Grunnlagsrenten er uavhengig av finansmarkedets utvikling. Det er også den garanterte minimumsavkastning pensjonsleverandøren minst må tilføre premiereserven hvert år for å sikre avtalt pensjon. Begrepene grunnlagsrente, garantert rente, rentegaranti, garantert avkastning betyr egentlig det samme.

Grunnpensjon

Grunnpensjon er en del av alderspensjonen fra folketrygden. Full grunnpensjon for pensjonister som ikke har ektefelle / samboer med egen inntekt eller pensjon, er lik grunnbeløpet. For de fleste andre er full grunnpensjon lik 90 prosent av G. For å få full grunnpensjon må man vanligvis ha vært bosatt i Norge i minst 40 år etter fylte 16 år.

Gruppe ORSA 

ORSA for en gruppe av selskaper, typisk et konsern. (Se også definisjon av ORSA).

Handlingsregel         

En på forhånd fastsatt beslutning/regel for hvordan man skal opptre i investeringer knyttet til sammensetningen av porteføljen (hvor mye av de ulike aktivatypene skal det investeres i) ved for eksempel et kursfall i aksjemarkedet.

Hold til forfall obligasjoner  

Dette er en betegnelse på plassering i obligasjoner som ikke skal selges før de forfaller, og er som regel forbundet med en forpliktende langsiktig plassering. Verdien i regnskapet bestemmes av den prisen man kjøpte obligasjonen til, hvor lang tid det er igjen til forfall og hva man får igjen ved forfallstidspunkt. Andre obligasjoner, aksjer og eiendom fastsettes derimot til markedspris.

Hybridpensjonsordning         

Tjenestepensjonsordning som kombinerer ulike egenskaper ved innskuddspensjon og ytelsespensjon.

Ikke-forsikringsbare ytelser  

Pensjonsytelser som ikke kan forsikres, det vil si AFP, tidlig pensjon og bruttogaranti.

Individuell garanti     

​En individuell garanti sikrer medlemmer av offentlige tjenestepensjonsordninger som er født før 1959 en samlet pensjon på 66 prosent av pensjonsgrunnlaget ved 67 år hvis de har full opptjeningstid. Garantien gjelder etter levealdersjustering og samordning og beregnes under forutsetning av at alderspensjon fra folketrygden og tjenestepensjonen er tatt ut samtidig. Garantien skal gradvis trappes ned for årskullene 1959-1962.

Individuelt garantitillegg

​Et tillegg som sikrer at den samlede alderspensjonen blir 66 prosent av pensjonsgrunnlaget. De som er født i 1958 eller tidligere får hele tillegget. De som er født i 1959-1962 får en del av garantitillegget.

Innskuddspensjon      

Innskuddspensjon er den fortrukne tjenestepensjonen i privat sektor. Arbeidsgiver setter normalt inn en avtalt prosentsats av de ansattes lønn i innskuddspensjon. Arbeidsgivers pensjonsforpliktelse oppfylles gjennom betaling av innskuddet og alle kostnadene i ordningen så lenge ansettelsesforholdet varer. Arbeidsgiver garanterer ikke pensjonsytelsen. Innskuddene og avkastningen den enkelte oppnår på forvaltningen av innskuddspensjon avgjør størrelsen på pensjonen.

Inntekt

​Inntekt kan deles i arbeidsinntekt eller kapitalinntekt. Lønn er typisk inntekt fra arbeid, mens renteinntekt er en typisk kapitalinntekt.

Inntektsavkorting

Når inntekten din øker utover inntektsgrensen, justeres uførepensjonen din litt ned. Reduksjonen skjer bare i inntekten du har over inntektsgrensen. 

Inntektsgrense

Inntektsgrensen er basert på opplysning i uføresøknaden om hvilken arbeidsinntekt du skal ha etter innvilgelse av pensjon. Hvis du har uføretrygd fra Nav, har du også et fribeløp inkludert i inntektsgrensen.

Det du tjener under denne inntektsgrensen vil ikke ha betydning for pensjonsutbetalingen fra oss.

Har du derimot en jobb som gir deg en inntekt over inntektsgrensen vil pensjonsutbetalingene reduseres.

Inntektspensjon

​Inntektspensjon er den delen av alderspensjon fra folketrygden som er basert på inntekt. 

Investeringsvalg        

Hvis pensjonsavtalen har investeringsvalg betyr det at kunden selv kan bestemme hvordan pengene skal være plassert. Innskuddspensjon har normalt investeringsvalg.

Justeringstall

​En beregningsfaktor som levealdersjusterer alderspensjon fra bruttoordningen i offentlig tjenestepensjon.

Kapitalavkastning      

Bokført kapitalavkastning er brutto finansinntekter uttrykt i prosent av gjennomsnittet av selskapets forvaltningskapital i året. Verdijustert kapitalavkastning er det samme, men tar også med seg endringer i verdier på aksjer og obligasjoner som man ikke har omsatt innen periodens slutt. Disse avkastningsbegrepene blir beregnet etter regler fastsatt av Finanstilsynet.

Kapitaldekning          

Se Solvenskapitaldekning.

Kapitalkrav    

Myndighetenes regler for hvor mye egenkapital banker og forsikringsselskaper må ha til enhver tid for å være tilstrekkelig solide i forhold til den risikoen de påtar seg.

Kjernekapital

("Tier 1"). Kapital av høyeste kvalitet. Vanligvis uten  begrensninger.

Kollektivportefølje     

Betegnelse på den andel av forvaltningskapitalen som består av eiendeler som motsvarer de forsikringsmessige avsetninger til dekning av kontraktsfastsatte forpliktelser.

Kompensasjonsgrad

Formelen Uførepensjon i 100% avkortet for tjenestetid / pensjonsgrunnlag viser hvor mye av pensjonsgrunnlaget forsikrede har fått kompensert fra KLP. 

Når arbeidsinntekten overstiger inntektsgrensen, skal pensjonen reduseres. Reduksjonsbeløpet framkommer ved at den delen av arbeidsinntekten som overstiger inntektsgrensen, skal multipliseres med pensjonistens kompensasjonsgrad. 

Kostnadsprosent        

I kollektiv pensjonsforsikring: som regel kostnader i prosent av premiereserve.

I skadeforsikring: driftskostnader i prosent av forfalt premie.

Kursreguleringsfond  

Urealisert gevinst i kollektivporteføljen som skyldes at markedsverdien er høyere enn anskaffelsesverdien.

Det er i regnskapet motparten til urealiserte gevinster på aksjer og obligasjoner, og forteller således om forskjellen på markedskurs og kjøpskurs på verdipapirene.

Kursreserve   

Kursreserve er porteføljens urealiserte merverdi. Kursreservens størrelse endres gjennom året som følge av endring i markedsverdien på finansielle omløpsmidler.

Lange renter  

Renter med løpetid på over ett år.

Levealdersjustering   

​Levealdersjustering betyr at alderspensjonen blir tilpasset forventet levealder for hvert årskull.

Ligningsinntekt

Arbeidsinntekten du hadde ifølge det siste skatteoppgjøret.

Likviditet        

Likviditet, en person eller et foretaks betalingsevne, det vil si evnen til å møte sine kortsiktige forpliktelser ved forfall. Et objekt er likvid hvis det blir alminnelig akseptert som betalingsmiddel eller på en enkel måte kan selges til en forholdsvis stabil pris.

Lønnsnedgang

Når et medlem tidligere har hatt høyere pensjonsgrunnlag enn på pensjoneringstidspunktet og dette ikke skyldes en alminnelig lønnsregulering, skal det høyere grunnlag gjelde for tiden før grunnlaget gikk ned, og det lavere grunnlag for resten av medlemstiden. Ved eventuell deltidsstilling er det pensjonsgrunnlaget ved full stilling som er avgjørende for sammenligningen.

Lønnsvekstregulering

​Pensjonene øker hvert år i takt med økningen i folketrygdens grunnbeløp. Dette skal sikre opprettholdelse av kjøpekraften og en inntektsutvikling på linje med de yrkesaktive. Dette skjer vanligvis i juni, med tilbakevirkende kraft til 1. mai hvert år.

Medlemstid

Medlemstid er tiden fra du blir innmeldt i en offentlig tjenestepensjonsordning og fram til du blir utmeldt. Det vil normalt være fra du begynner til du slutter i en stilling med tjenestepensjon. Det har vært og er varierende krav til størrelse på stillingen for å være innmeldt i pensjonsordningen.  

Du er også medlem i årene du mottar uførepensjon eller har visse permisjoner.  

Midlertidig uførepensjon

Midlertidig uførepensjon får du når Nav har innvilget arbeidsavklaringspenger. Du får altså midlertidig uførepensjon fra KLP + arbeidsavklaringspenger fra Folketrygden. Du kan også få midlertidig uførepensjon, når du har pensjon bare fra KLP og det er usikkert hvor lenge du er ufør.

Minstekapitalkrav (MCR):

Dette er et mer spesialisert kapitalkrav beregnet under Solvens II. Minstekapitalkravet er mellom 25 prosent og 45 prosent av solvenskapitalkravet.

Minstenivåtillegg individuelt

​Et tillegg som utbetales hvis regulering eller andre endringer fører til at pensjonen blir lavere enn det minste pensjonsnivå eller sats for garantipensjon vedkommende har rett til, og som utgjør differansen mellom utbetalt pensjon og minste pensjonsnivå eller sats for garantipensjon. Tillegget er samordningspliktig, men ikke en del av folketrygdbeholdningen.

Minstenivåtillegg pensjonistpar

​Et tillegg i alderspensjon som utbetales dersom ektefeller eller et samboerpar har en samlet pensjon som er lavere enn to ganger minste pensjonsnivå etter ordinære satser.

Netto tjenestepensjon

​Netto tjenestepensjon er den offentlige tjenestepensjonen medlemmet får før skatt.

Nøytralt uttak i folketrygden

Nøytralt uttak vil si at forventet nåverdi av den enkeltes samlede pensjonsutbetalinger skal være uavhengig av uttaksalder.

Obligasjoner (omløp, kreditter, hold-til- forfall)     

Et rentebærende verdipapir som utstedes for å ta opp et lån. Har ofte, men ikke alltid, fast rente over lånets løpetid. Brukes normalt om papirer med løpetid på mer enn ett år. Et papir med kortere løpetid (inntil tolv måneder) kalles gjerne sertifikat.

Et viktig kjennetegn ved obligasjoner er at prisen endres i motsatt retning av en endring i effektiv rente. Det vil si at dersom den effektive renten øker, går prisen på obligasjonen ned.

Hvis markedsrenten stiger vil investor kreve høyere effektiv rente og prisen på obligasjonen går ned for å kompensere investorene.

Obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) (covered bonds)     

En obligasjon med fortrinnsrett er et verdipapir opprettet fra lån der sikkerheten støttes med pant i en egen gruppe lån. Det har vanligvis en løpetid på to til ti år og har normalt en høy kredittvurdering.

Obligatorisk tjenestepensjon (OTP)

Foretak er pålagt å ha en tjenestepensjon for sine ansatte som utgjør minst 2 % av lønn mellom 1 G og 12 G.

Offentlig tjenestepensjon     

Offentlig ansatte i kommuner, fylker og staten har offentlig tjenestepensjon. Ansatte i kommuner, fylkeskommuner, helseforetak samt mange ansatte i bedrifter med tilknytning til offentlig sektor har offentlig tjenestepensjon for sine ansatte hos KLP. KLP, Statens Pensjonskasse og de kommunale og fylkeskommunale pensjonskassene forvalter offentlig tjenestepensjon.

Offentlig tjenestepensjonsordning

Den pensjonsordningen offentlig ansatte har gjennom arbeidsgiver. Ordningen inneholder alders-, uføre- og etterlattepensjon.

Oppreservering         

Avsetning av penger til utbetaling av pensjon over flere år enn forutsatt fordi levealderen har økt.

Oppsatt pensjon

Pensjonsrett hvor opptjeningen er avsluttet før pensjonen kan tas ut. Denne retten kan gi alders-, uføre- eller etterlattepensjon på et senere tidspunkt. 

Oppsatt alderspensjon opptjent før 2020 (for de som er født i 1963 eller senere)

​Se 'Alderspensjon opptjent før 2020'. Opptjent rett til alderspensjon for de som er født i 1963 eller senere og har opptjeningstid før 2020.

Oppsatt alderspensjon (for de som er født i 1962 og tidligere)

Alderspensjon for tidligere medlemmer som er født i 1962 eller tidligere.

Oppsatt rett

En pensjonsrettighet for et tidligere medlem i en offentlig tjenestepensjon. Se begrepet oppsatt pensjon. Har du vært tidligere medlem i en offentlig tjenestepensjon kan du ha rett til en fremtidig pensjon.

Opptjent egenkapital

Opptjent egenkapital består av kapital som er tilbakeholdt overskudd i selskapet, det vil si andel av overskuddet som ikke er delt ut til eierne som avkastning på kapitalen.

Opptjeningssatser AFP-livsvarig

​Pensjonen opptjenes i en beholdning med 4,21 prosent av årlig pensjonsgivende inntekt opp til 7,1 G i alderen 13-61 år.

Opptjeningssatser betinget tjenestepensjon

​Betinget tjenestepensjon tjenes opp fra og med 01.01.2020 og frem til og med måneden man fyller 62 år. Den tjenes opp med 3 prosent av pensjonsgrunnlaget opp til 7,1 G (folketrygdens grunnbeløp).

Opptjeningssatser påslagspensjon

​Beholdningen tjenes opp med 5,7 prosent av pensjonsgrunnlaget opp til 12 G og i tillegg 18,1 prosent mellom 7,1 og 12 G. Den tjenes opp fra 13 til 75 år.

Opptjeningstid

Den perioden medlemmet tjener opp pensjon i en pensjonsordning. (Det kan være krav til minimum opptjeningstid for å få rett til en pensjonsytelse). 

For de som er født etter 1962 kan opptjeningstiden for en pensjon være en bestemt periode. Opptjeningen kan stoppe selv om medlemmet fortsatt er med i pensjonsordningen. 

Ordinær premie Livsforsikring         

Den ordinære forsikringspremien består av en sparedel og en risikodel (uførhet, dødelighet mv.), og skal dekke årets opptjening og risiko. Premien skal i henhold til tariffavtalen utjevnes i risikofellesskapet. Alle selskaper har likt utjevningsansvar for dødelighet, uførhet, ekteskapshyppighet og antall barn. Dermed skal risikodelen av forsikringspremien bli relativt lik over tid i alle selskaper. Den ordinære forhåndsberegnede premien er et anslag på hvor mye arbeidsgiver må spare for å møte sine fremtidige pensjonsforpliktelser for de ansatte. Dersom det spares for lite, er det kunden som til slutt må dekke opp for manglende sparing.

ORSA 

ORSA = Own risk and solvency assessment. Egenvurdering av risiko og solvens. Populært sagt skal ORSA besvare spørsmålet; har vi nok kapital til å gjennomføre våre planer selv om vi treffer noen humper i veien?

Overføringsavtalen   

En avtale mellom de som utbetaler offentlig tjenestepensjon.

Overføringsavtalen sikrer at de som har vært medlem av flere offentlige tjenestepensjonsordninger får pensjonen beregnet etter samlet medlemstid i alle ordninger.

Overgangstillegg

​Et tillegg til medlemmer født mellom 1963-1970.

For å få tillegget må medlemmet slutte i medlemspliktig stilling og ha minst 15 års tjenestetid.

Tillegget utbetales mellom 62-67 år.

Pensjonistlønn

Pensjonistlønn kan tilbys pensjonister som ønsker å jobbe ved siden av alderspensjon eller AFP (som er beregnet som en alderspensjon) uten at pensjonen blir redusert. Det må da inngås en avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker om engasjement på pensjonistvilkår. Det innebærer at du ikke ansattes på ordinære lønnsvilkår, men blir avlønnet med pensjonistlønn. Du skal da heller ikke meldes inn i pensjonsordningen.

Pensjonsalder

Tidspunktet når pensjonsutbetalingen starter.

Pensjonsbeholdning

​En pensjonsbeholdning er summen av opptjente midler til pensjon.

Både folketrygd og offentlig tjenestepensjon bruker pensjonsbeholdninger for pensjonsopptjening.

Pensjonsgivende inntekt

​Lønn og tilsvarende arbeidsinntekt er pensjonsgivende inntekt i folketrygden. Som pensjonsgivende inntekt i folketrygden regnes personinntekt etter skatteloven og folketrygdloven.

Pensjonsgivende tilleggslønn

Dette er tilleggslønn som er fastsatt på årsbasis, men som du får utbetalt månedlig.

Tilleggslønnen kompenserer for ubekvem arbeidstid, og utbetales for enkelte yrkesgrupper i tillegg til hovedlønn.

Eksempler er lørdags- og søndagstillegg, samt kvelds- og nattillegg. Den pensjonsgivende tilleggslønnen medregnes i pensjonsgrunnlaget på lik linje med hovedlønnen.

Pensjonsgivende tjenestetid 

Pensjonsgivende tjenestetid i offentlig tjenestepensjon er den medlemstid du har i pensjonsordningen. Det vil si den tiden man har vært ansatt i en medlemspliktig stilling som det er betalt premie for. For å få full pensjon må en ha opptjent en pensjonsgivende tjenestetid på 30 år. Ved midlertidig uførepensjon og uførepensjon medregnes også tiden fram til 67 år eller særaldersgrensen for stillingen som pensjonsgivende tjenestetid.

Pensjonsgrunnlag     

Den faste lønnen og eventuelle pensjonsgivende tillegg. Overtid regnes ikke med i pensjonsgrunnlaget. Det tas hensyn til deltid. Lønn utover 12 G medregnes ikke.

Pensjonskapitalbevis 

En pensjonsrettighet som stammer fra tidligere medlemskap i innskuddspensjon. Har du har vært medlem i en innskuddsbasert pensjonsordning i arbeidsforhold i ett år, får med deg den opptjente pensjonskapitalen som et pensjonskapitalbevis når du slutter.

Pensjonspoeng 

Pensjonsgivende inntekt blir i folketrygden omregnet til pensjonspoeng som benyttes til å beregne størrelsen på tilleggspensjonen som er en del av alderspensjonen fra gammel folketrygd.

Pensjonsytelser 

En pensjonsytelse er en regelmessig utbetaling av pensjon. 

Eksempler på pensjonsytelser: 

• Alderspensjon fra folketrygden 
• Alle typer tjenestepensjoner (alderspensjon, uførepensjon, etterlattepensjon) 
• Avtalefestet pensjon (AFP) 
• IPS (individuell pensjonssparing) 
• Tidligere opptjente pensjonsrettigheter 
• Fripoliser, pensjonsbevis og pensjonskapitalbevis. 

NB: Uføretrygd fra folketrygden er ikke en pensjonsytelse. 

Pensjonsytelser blir beregnet, utbetalt og regulert etter avtaler og regler for den aktuelle pensjonsordningen. 

Premie           

Pris innen forsikring og pensjon. Kan splittes på risiko, omkostninger, sikkerhetstillegg og eventuelt sparing.

Premiefond (kundenes premiefond)

Et fond for tilbakeførte premier og overskudd. Midler på premiefond kan bare brukes til fremtidig premiebetaling. Innestående på premiefondet er sikret en minimumsavkastning tilsvarende den garanterte renten. Hensikten er at forsikringstakeren skal kunne avsette ekstra beløp i «gode år» for å ha et fond å ta av til betaling av premier.

Premiegrunnlag       

Samlet lønn som er utgangspunkt for beregning av premie til pensjonsordningen.

Premieprognose       

Anslag/estimat for fremtidig pensjonspremie.

Premiereserve 

Innbetalt premie avsatt til finansiering av fremtidige pensjonsforpliktelser. Premiereserven beregnes for hver enkelt pensjonsordning og hver kunde. 

Påslagsbeholdning

Etter nye regler fra 2020 tjenes alderspensjon i offentlig tjenestepensjon opp i en påslagsbeholdning. Dette gjelder alle som er født i 1963 eller senere. 

Beholdningen tjenes opp med 5,7 prosent av pensjonsgrunnlaget opp til 12 G og i tillegg 18,1 prosent mellom 7,1 og 12 G. Den tjenes opp fra 13 til 75 år. 
 
Ved uttak levealdersjusteres og beregnes pensjonen ved at påslagsbeholdningen deles på folketrygdens delingstall. 
 
Påslagsbeholdningen reguleres med lønnsveksten (G).

Påslagspensjon

​​Livsvarig alderspensjon i offentlig tjenestepensjonsordning for de som er født i 1963 eller senere. Den tjenes opp fra 2020.

Den tjenes opp fra 2020 i en påslagsbeholdning. Påslagspensjonen kan tjenes opp til medlemmet er 75 år. Den kan tas ut helt eller delvis fra 62 år og utbetales senest fra måneden etter at medlemmet fyller 75 år. 

Pensjonen levealdersjusteres og beregnes ved at påslagsbeholdningen deles på folketrygdens delingstall. 

Pensjonen kan kombineres med arbeidsinntekt uten at den reduseres. 

Etter uttak blir pensjonen regulert med gjennomsnitt av pris- og lønnsvekst (G). 

Påslagspensjon for tidligere medlemmer

​Alle tidligere medlemmer, som er født i 1963 eller senere og har medlemstid etter 2020, har rett til alderspensjon fra påslagspensjonen dersom samlet medlemstid før og etter 2020 er minst 1 år.

Rating

En beskrivelse av et selskaps kredittverdighet basert på en bred økonomisk og strategisk gjennomgang av selskapet. Slik rating blir gjerne foretatt av internasjonale rating-/analyseselskaper. Ratinger gis gjerne i form av bokstaver, eventuelt også i kombinasjon med + og -. AAA er beste nivå.

Regulering av pensjon         

Alderspensjon under utbetaling blir regulert med gjennomsnitt av pris- og lønnsveksten. Alderspensjon under opptjening reguleres med lønnsveksten. Dette gjelder både alderspensjon fra folketrygden og fra offentlig tjenestepensjon.

Reguleringspremie   

Arbeidsgiver betaler for den årlige reguleringen av pensjonsforpliktelsene som følge av lønns- og trygdeoppgjør. Premien beregnes av premiereserven og legges til hver kunde sin premiereserve.

Rentegaranti 

Rente som blir lagt til grunn ved beregning av pris for garantert pensjon, og som leverandøren minst må tilføre hvert år for å sikre avtalt pensjon.

Kalles også grunnlagsrente, garantert rente, garantert avkastning, beregningsrente.

Rentegarantipremie 

En avgift på en pensjonsavtale med garanti. Avgiften er betaling for at selskapet leverer den garanterte avkastningen.

Rentegarantipremien er premie for den risikoen forsikringsselskapene har for å garantere en viss avtalt minimumsavkastning. Denne premien vil være avhengig av hvor høy den garanterte renten er, og av nivået på finansiell buffer og risiko, samt fortjenesteelement. Rentegarantipremien skal følge den beregningstariffen pensjonsleverandøren har meldt til Finanstilsynet og være lik for kunder med samme risiko og buffer.

Risiko (standardavvik, Value at Risk – VaR) 

Uttrykker et potensielt tap eller gevinst. Risikobegrepet er sammensatt av to grunnbegreper; et mål på verdi og et mål for sannsynlighet. Risiko uttrykkes gjerne som standardavvik, som sier noe om hvor store variasjoner man kan vente i for eksempel avkastningen frem i tid. Et annet vanlig mål på risiko er VaR (Value at risk), som angir det høyeste tapet en portefølje kan ha i en gitt tidsperiode med et gitt risikonivå.

Risikofelleskap

Se forklaringen for utjevningsfellesskap. 

Risikofri rente

Den rente man kan få på en investering uten å ta risiko. Denne defineres som regel som renten i pengemarkedet, men vil mer presist være den renten man kan få på kortsiktige papirer som er utstedt eller garantert av stat eller kommune eller dekkes av banksikringsordningen.

Risikomargin 

Hvor stor del av bedriftens omsetning som er overskudd/underskudd.

Risikooverskudd       

Den del av KLPs overskudd som skyldes at dødelighet og uførhet har blitt annerledes enn i KLPs anslag ved inngangen til året.

Risikopremie 

Den delen av premien som skal dekke forsikringsutbetalinger i tilfelle dødsfall eller uførhet. Risikopremien justeres etter helse, kjønn og alder.

Risikoresultat 

Resultat som følge av at dødelighet og uførhet i perioden avviker fra det som er forutsatt i premietariffen.

Risikoutjevningsfond 

Skal i utgangspunktet benyttes til å dekke underskudd på risikoresultatet. I tillegg kan fondet anvendes til å øke premiereserven knyttet til forsikringsrisiko.

Samlet inntekt før uførhet

Arbeidsinntekt du hadde i året før du ble arbeidsufør. Dersom du får økt arbeidsinntekt, og den utgjør mer enn 80 prosent av arbeidsinntekten du hadde i året før du ble arbeidsufør, skal pensjonen stanse.

Samordning   

Offentlig tjenestepensjon samordnes med folketrygden ved å beregne et samlet pensjonsnivå som skal utbetales, og deretter trekke fra et beløp (samordningsfradrag) som utgjør den delen av folketrygden som er opptjent gjennom arbeidsforholdet med medlemskap i offentlig tjenestepensjon. Tjenestepensjonsordningen vil så utbetale differansen mellom samordningsfradragene og det samlede pensjonsnivået som er beregnet. Alderspensjon fra offentlig tjenestepensjon skal normalt samordnes med alderspensjon fra folketrygden fra fylte 67 år. Men den skal samordnes ved uttakstidspunktet om tjenestepensjonen tas ut etter 67 år.

Samordningsbeholdning

​Samordningsbeholdningen er en av faktorene som brukes for å regne ut hva du får i alderspensjon fra offentlig tjenestepensjon. Ved beregning av tjenestepensjon skal det gjøres et fradrag for folketrygden. Samordningsbeholdningen brukes for å beregne dette fradraget.

Samordningsberegning

​En beregning av fradrag for folketrygd i offentlig tjenestepensjon. Beregningen  viser hva du får i tjenestepensjon, når folketrygden er trukket fra.

Samordningsfordeler

​Offentlig tjenestepensjon samordnes med folketrygden. De delene av folketrygden som holdes utenfor samordning, kalles ofte samordningsfordeler.

Samordningsfradrag

​Offentlig tjenestepensjon ses sammen med folketrygden og skal til sammen utgjøre 66 prosent før levealdersjustering. For å beregne hvor mye alderspensjon som skal utbetales fra offentlig tjenestepensjon skal det trekkes fra en beregnet folketrygd som kalles for samordningsfradrag.

Samordningsfri prosentsats

​Folketrygdbeholdningen reduseres med 2 prosent når tjenestepensjonsleverandørene skal beregne samordningsbeholdningen.

Samordningsfritt

​Pensjonsrettigheter i folketrygden som ikke skal samordnes med tjenestepensjonen. Kronebeløpet i de nye samordningsreglene er også samordningsfritt.

Samordningsfrie kronebeløp

Se samordningstillegg. 

Samordningstidspunkt

Uttakstidspunktet for uttak av offentlig tjenestepensjon skal brukes for å beregne samordningen mellom offentlig tjenestepensjon og folketrygden.​

Samordningstillegg

Samordningstillegg er et samordningsfritt kronebeløp på 2,5 G. Dette blir regnet om til årlig pensjon ved hjelp av delingstall. 

Selskapsportefølje     

Selskapsporteføljen består av eiendeler som motsvarer selskapets ansvarlige kapital og eventuell annen gjeld enn forsikringsforpliktelsene.

Soliditet         

Økonomisk soliditet forteller noe om et selskaps økonomiske styrke og holdbarhet, og reflekterer derfor et firmas evne til å bære risiko. En virksomhets evne til å dekke tap, eller virksomhetens kredittverdighet. Kjennetegnes ved forholdet mellom egenkapital og totalkapital.

Solvens     

Solvens betyr betalingsevne, og uttrykker en virksomhets evne til å dekke sine økonomiske forpliktelser, enten gjennom løpende inntekter eller ved å gjøre bruk av egenkapital.

Solvens II       

Et felles europeisk regelverk for regulering av forsikringsbransjen. Solvens II gir bestemmelser for hvordan forsikringsselskaper skal verdsette balansen og beregne kapitalkrav. Under Solvens II vil størrelsen på kapitalkravet blant annet bli bestemt av hvor mye risiko selskapets eiendeler representerer.

Solvensdekning         

Se solvenskapitaldekning.

Solvenskapital

Kapital, som definert/beregnet i Solvens II, som benyttes til å tilfredsstille Solvenskapitalkrav. Eksempler er selskapets frie kapital (eiendeler minus forpliktelser), ansvarlige lån og fondsobligasjonslån.

Solvenskapitaldekning (SCR Ratio)

Solvenskapital delt på solvenskapitalkrav, uttrykkes ofte i prosent.

Solvenskapitalkrav (SCR)   

Kapitalkrav slik det beregnes i Solvens II.

Stillingsprosent         

Det antallet arbeidstimer som den ansatte skal jobbe i henhold til arbeidsavtale, dividert på timeantallet for tilsvarende heltidsstilling. 

Stresstest       

Test for å måle effekten av forhåndsdefinerte markedssjokk. Eksempler på mulige stresstestscenarier; 30 prosent aksjekursfall og 2 prosent renteøkning.

Supplerende kapital 

Er ikke innbetalt kapital. Det tar utgangspunkt i en beregning på hvor mye kapital selskapet vil kunne hente inn på et fremtidig tidspunkt. KLP har fått godkjent 2,5 % av premiereserven som supplerende kapital.

Swap 

(Rente- og valutabytteavtaler.) Avtale mellom to parter om å bytte fremtidige kontantstrømmer. For eksempel kan den ene parten betale den andre flytende rente, mens den selv mottar fast rente.

Særaldersgrense

Ordinær aldersgrense er 70 år, men en del stillinger har lavere aldersgrense. Det kaller vi særaldersgrense. Særaldergrenser finner vi i yrker med særlige krav til psykiske og fysiske egenskaper. De lavere aldersgrensene i det offentlige kan være 65, 63 og 60 år.  

Se "særalderspensjon" for pensjonsrettigheter.  

Særalderspensjon

Personer med særaldersgrense som er født før 1963, kan få særalderspensjon fra særaldersgrensen sin eller inntil 3 år før (se "85-årsregelen"), fram til de fyller 67 år. Fra 67 år får de ordinær alderspensjon.       

Personer med særaldersgrense som er født etter 1962, kan få en tidligpensjon fra særaldersgrensen sin eller inntil 3 år før (se "85-årsregelen"), fram til de fyller 67 år. Denne kan bli omtalt som en særalderspensjon (se "tidligpensjon").   

 NB! Reglene for de født etter 1962 er avtalt, men ikke vedtatt.  

Særalderspåslag

Særalderspåslag er et tillegg til livsvarig pensjon for de som har særaldersgrense og er født etter 1962. Påslaget kan tas ut fra tidligste uttaksalder for alderspensjon fra folketrygden (i dag 62 år), men det kan ikke utbetales samtidig med tidligpensjon.      

Teksten baserer seg på avtalen mellom arbeidstakerorganisasjonene og myndighetene. Reglene er ikke vedtatt.  

Tidligpensjon (for de som er født i 1963 eller senere)

​En alderspensjon til de som er født i 1963 eller senere og som har særaldersgrense.  

Tidligpensjon (for de som er født før 1963)

Tidligpensjon blir brukt i ulike sammenhenger om AFP og alderspensjon som blir tatt ut før 67 år.    

Tjenestetid 

Innen offentlig tjenestepensjon betyr tjenestetid normalt pensjonsgivende tjenestetid, som er det samme som medlemstid (se medlemstid). 

Tilleggsavsetninger   

Tilleggsavsetninger består av avkastningsoverskudd som er tilbakeholdt hos forsikringsgiver. Tilleggsavsetningene er kontraktsfordelt, og følger med avtalen ved flytting til annen forsikringsgiver.

Tilleggsavsetningene fungerer som en buffer for forsikringsgiver mot fremtidige avkastningsunderskudd. Dersom avkastningen på pensjonsmidlene blir lavere enn den garanterte avkastningen, kan forsikringsgiver dekke differansen fra tilleggsavsetningene. Bruken er begrenset til å dekke inn manglende avkastning i intervallet 0 til garantert avkastning, slik at negativ avkastning kan ikke dekkes inn fra disse avsetningene. Tilleggsavsetningene kan maksimalt utgjøre 12 prosent av kontraktens premiereserve.

Tilleggskapital

("Tier 2"). Kapital av lavere kvalitet enn kjernekapital. Vanligvis begrenset til en andel av kjernekapital og/eller kapitalkrav.

Tilvekst

Tilvekst er pensjonsgivende inntekt i folketrygden som ikke er med i folketrygdbeholdningen på tidspunktet for uttak av tjenestepensjonen, men som likevel er samordningspliktig. 

Begrepet brukes når alderspensjonen fra KLP er samordnet, og en deretter får økt opptjening i folketrygden. 

Alle som har opptjening i bruttoordningen og er født i 1954 eller senere kan få tilvekst. 

Når tilveksten kommer til utbetaling fra Nav blir den lagt til utledet beholdning og benyttes i samordningen. Det blir aktuelt fra året etter fylte 67 år. 

Tilveksten vil normalt føre til økt samordningsfradrag, og redusert tjenestepensjon. I enkelte tilfeller kan tilveksten bli negativ og føre til lavere samordningsfradrag. 

For de som er født 1954-1962 skal pensjonen samordnes med tilvekst. De som har tatt ut 100 prosent pensjon fra KLP ved 67 år eller senere, slipper samordning (samordningsfritak) med tilvekst som er opptjent i årene etter uttak av 100 prosent pensjon. 

For de som er født i 1963 eller senere skal pensjonen samordnes med tilvekst, men ikke med pensjonsopptjening etter fylte 67 år. 

Uføregrad

Du er 100 prosent arbeidsufør hvis du er så syk eller skadet at du ikke kan ha lønnet arbeid. Har du full stilling og en del av arbeidsevnen i behold, for eksempel ved at du kan jobbe halv tid, vil uføregraden bli fastsatt til 50 prosent. 

Uførepensjon 

​Uførepensjon får du når Nav har innvilget uføretrygd. Du får altså uførepensjon fra KLP + uføretrygd fra folketrygden.

Du kan også få uførepensjon, når du har pensjon bare fra KLP og det er klart at uførheten er varig.

Utbetalingsgrad

Dette er graden pensjonen utbetales med. Utbetalingsgrad og uføregrad er lik når pensjonen ikke er avkortet på grunn av inntekt. Etter inntektsavkorting vil utbetalingsgraden være lavere enn uføregraden. 

Utledet beholdning

Utledet beholdning er et samordningsbegrep som brukes ved endringer i folketrygdbeholdningen. Begrepet brukes når alderspensjonen i offentlig tjenestepensjon samordnes med ny alderspensjon i folketrygden (folketrygdloven kapittel 20). 

Denne samordningen gjelder alle fra og med 1954-kullet. For 1963-kullet og yngre gjelder den for all opptjening av alderspensjon før 2020. 

Vi bruker folketrygdbeholdningen for å beregne samordningsbeholdningen. Den utgjør 98 % av folketrygdbeholdningen. Folketrygdbeholdningen består av pensjons- (ftrl. §20-4), garantipensjons- (ftrl. §20-11) og garantitilleggsbeholdning (ftrl. §20-20). 

Ved endringer i folketrygden skal vi regne om folketrygdbeholdningen. Den nye beholdningen kalles for utledet beholdning. 

Endringer som kan påvirke utledet beholdning: 

• Regulering 
• Tilvekst av inntekt 
• Endring i garantipensjonssats
• Økning av trygdetid

Utjevningsfellesskap 

Utjevningsfellesskap er separate pensjonsordninger for offentlig tjenestepensjon. Reglene for ordningene er i hovedtrekk like, men premien mellom utjevningsfellesskap er forskjellige. Pensjonspremie og kostnader er de samme for alle arbeidsgivere i hvert utjevningsfellesskap.

Value at risk (VaR)    

En metode for å måle markedsrisiko. Beregningen baserer seg vanligvis på antakelsen om at den senere tids kurssvingninger (volatilitet) er representative for kurssvingningene i den nærmeste fremtid. VaR angir det potensielle verditapet for en portefølje av finansielle aktiva i løpet av en gitt tidsperiode for et gitt konfidensnivå.

Verdijustert avkastning         

Verdijustert avkastning er all avkastning som er oppnådd på forvaltning av kapitalen for en angitt periode. Denne avkastningen inneholder også urealisert avkastning, det vil si avkastning som ikke er sikret ved salg av eiendelene.

Volatilitet       

Graden av variasjon for enten et enkelt verdipapir eller en portefølje. Høy volatilitet betyr store svingninger.

Yield   

Yielden kalles også direkteavkastning. Eksempler kan være leieinntekter, rente, utbytte.

Ytelsespensjon

Ytelsespensjon er en type pensjon hvor medlemmet er sikret en fast ytelse som beregnes med noen faktorer som er gitt på forhånd.  

Slike faktorer kan for eksempel være:  

• Prosentsats av sluttlønn 
• Opptjeningssats av inntekt (oppspart i pensjonsbeholdning) 

Finansiering av ordningen kan være variabel og avhenger blant annet av avkastning, men pensjonsytelsen er likevel fast. Ytelsespensjon er derfor uavhengig av finansielle svingninger for mottaker av pensjonen.  

Dette er motsatt av innskuddspensjon, der pensjonsytelsen er avhengig av avkastning, mens arbeidsgiver betaler enn på forhånd fastsatt prosentsats av lønn.  

Påslagspensjon og bruttoordningen i offentlig tjenestepensjon samt foretakspensjon i privat sektor er eksempler på ytelsespensjoner. 

Årsinntekt

Dette er arbeidsinntekt (eller inntekt fra egen næring) som du har ved siden av pensjonen. Ser du at du vil tjene mindre eller mer enn inntektsgrensen din, ber vi deg bruke Min Side. Her kan du gi oss beskjed om inntektsendringer.

Åttifemårsregelen

85-årsregelen gir ansatte med særaldersgrense mulighet til å ta ut alderspensjon tre år før særaldersgrensen, dersom summen av medlemstid og alder blir 85.