Fra 13. januar til 31. januar 2025 sender vi ut årsoppgaven din for 2024. Du vil høre fra oss så fort din årsoppgave er klar.

I pensjonskalkulatoren på Min Side kan du se hvor mye du kan få i pensjon fra KLP, folketrygden og andre pensjonsordninger. 

Jobb mye og jobb helst på heltid. Prøv å finne deg en stilling med høy lønn, god tjenestepensjon og jobb lenge før du går av med pensjon.

Offentlig tjenestepensjon ansees for å være en god tjenestepensjon. Venter du med å ta ut pensjon til du slutter å jobbe kan samlet årlig pensjon bli høy. Yngre generasjoner forventes å leve lenger, og må derfor jobbe lenger for å få en høy pensjon, eller spare på egen hånd.

Pensjon er inntekt du får som delvis erstatter lønn eller annen inntekt fra arbeid. Det de fleste forbinder med pensjon er alderspensjon, som du kan ta ut fra en viss alder. Når du kan ta ut alderspensjon avhenger av stillingen din og når du er født.

Du kan også få uføretrygd eller uførepensjon om du blir ufør og ikke er i stand til å jobbe lenger.

Alle som er bosatt i Norge kan få pensjon eller andre ytelser fra folketrygden som utbetales av Nav. Arbeidsgiverne er ansvarlige for å ha tjenestepensjon for sine ansatte. De som jobber i offentlig sektor eller i stilling med offentlig tjenestepensjon har offentlig tjenestepensjon. I tillegg til folketrygd og tjenestepensjon kommer egen sparing til alderdommen.

Offentlig tjenestepensjon er tjenestepensjonen til ansatte i det offentlige. KLP forvalter offentlig tjenestepensjon for de ansatte i svært mange kommuner, fylkeskommuner, helseforetak og andre virksomheter i Norge. Blir du varig syk eller ufør kan du få uførepensjon fra den offentlige tjenestepensjonsordningen. Dør du, kan dine etterlatte kan få ektefellepensjon eller barnepensjon. Når du når en viss alder kan du ta ut alderspensjon eller avtalefestet pensjon.

Du finner oversikt over medlemskapet ditt på Min Side. Når du har logget inn klikker du på Min Pensjon, og videre på Opptjeningshistorikk i menyen øverst på siden.

Logg inn på Min side

Det er arbeidsgiver som melder sine ansatte inn og ut av pensjonsordningen. Dersom du mener noe er feil, må du kontakte den aktuelle arbeidsgiveren. 

Har du medlemstid i en annen offentlig tjenestepensjonsordning må du oppgi navnet på pensjonsleverandøren. Da kontakter vi pensjonsleverandøren for å få oppgitt din medlemstid der. Statens Pensjonskasse (SPK) og Oslo Pensjonsforsikring er eksempler på andre pensjonsleverandører av offentlig tjenestepensjon.

Er du medlem i KLP er du meldt inn i pensjonsordningen gjennom jobben din.

De fleste arbeidsgivere i kommuner, fylkeskommuner, helseforetak og bedrifter i offentlig sektor har avtale om offentlig tjenestepensjon hos KLP. Det er arbeidsgiver som skal melde deg inn i ordningen. De fleste meldes inn i pensjonsordningen hos KLP fra første time de jobber, men enkelte yrker har høyere innmeldingsgrense. Les mer om medlemskapet ditt og når du er medlem.

Tar du ut permisjon avhenger medlemskapet ditt i om du tar ut fødselspermisjon, permisjon med eller uten lønn eller om du har utdanningspermisjon. Les mer om hva som skjer om du bytter jobb eller tar ut permisjon?

Blir du skadet eller syk og ute av stand til å jobbe, kan du ha rett til uførepensjon. Les mer om uførepensjon.

Du trekkes to prosent av lønna, mens arbeidsgiveren din betaler vesentlig mer. Verdien av dette kan bli betydelig for deg eller for familien din. Det sikrer deg solid pensjon, men også rettigheter om du blir ufør og dine etterlatte kan få pensjon om du dør.

Har du vært medlem i KLP eller en annen offentlig tjenestepensjonsordning tidligere, kan du ha rett på alderspensjon, uførepensjon og etterlattepensjon.

Men du må ha jobbet minimum 3 år i det offentlige.

Er du født i 1963 eller senere og har opptjening etter 2020 kan du få rett til alderspensjon om du har jobbet minst et år i en stilling med offentlig tjenestepensjon. 
 

Les mer om pensjonsrettigheter for tidligere medlemmer

Folkevalgte er ikke ansatt eller omfattet av noen tariffavtale, men kan likevel få offentlig tjenestepensjon. Les mer om tjenestepensjon for folkevalgte.
 

Er du født i 1962 eller tidligere og ikke har full opptjening får du lavere pensjon. Men har du full opptjening og har jobbet heltid skal det ikke ha betydning for din tjenestepensjon. Du kan i noen tilfeller få lavere folketrygd, men da skal du få mer utbetalt i tjenestepensjon.

Har du jobbet deltid i løpet av yrkeskarrieren, blir pensjonsgrunnlaget ditt regnet ut etter en gjennomsnittlig stillingsprosent. For å få full pensjon må du ha vært innmeldt i pensjonsordningen i minst 30 år. Har du vært medlem i mer enn 30 år, brukes de 30 årene med høyest stillingsprosent ved beregningen. Dette skjer uavhengig av om de er på slutten eller i begynnelsen av ditt yrkesaktive liv.

Det er mulig å trappe ned i stilling og ta ut hel eller delvis AFP (avtalefestet pensjon) fra 62 år uten å tape pensjon fra 67 år. 

Er du født i 1963 eller senere får du lavere pensjon om du jobber noen år med lavere lønn. Alle år i arbeid og all lønn opp til 12 G teller for din pensjon.

Hvor mye du får i alderspensjon avhenger av flere faktorer?

Er du født før 1963 er dette de viktigste faktorene:

• Medlemstid
• Lønn (pensjonsgrunnlag)
• Gjennomsnittlig stillingsstørrelse
• Levealdersjustering
• Individuelt garantitillegg
• Fradraget for folketrygden (samordning)

Har du full opptjening kan du få 66 prosent i samlet alderspensjon fra folketrygden (Nav) og KLP fra 67 år. Er du født i 1959-1962 blir pensjonen litt lavere ved samlet uttak ved 67 år.

Du kan selv beregne hvor mye du kan få i pensjon på Min side. Sjekk hvordan pensjonen din endrer seg om du jobber litt lenger.

Er du født etter 1963 er dette de viktigste faktorene:

• Lønn (pensjonsgrunnlag)
• Opptjeningstid – alle år i arbeid teller
• Levealdersjustering
• Alderspensjon opptjent før 2020

Alderspensjonen blir justert ut ifra forventet utbetalingstid ved uttak. Dette innebærer at årlig pensjon blir relativt lav om du går av før 67 år, men kan bli over 66 prosent om du jobber lenge og utsetter pensjonsuttaket.

Du kan selv beregne hvor mye du kan få i pensjon på Min side. Sjekk hvordan pensjonen din endrer seg om du jobber et år mer eller mindre.

Jobber du i en stilling med særaldersgrense, 60 eller 65 år, kan du gå av med alderspensjon ved nådd aldersgrense. Oppfyller du vilkårene for 85-årsregelen kan du gå av inntil tre år før du når aldersgrensen.

Har du stilling med aldersgrense 70 år, kan du gå av med alderspensjon fra 67 eller fortsette å jobbe til du når aldersgrensen.

Les mer om når du kan gå av med alderspensjon.

Har du pensjon i KLP kan du logge deg inn på Min side og få en pensjonsprognose for KLP-pensjonen din i vår pensjonsveileder.

Gir du oss aksept for det, kan vi innhente informasjon om øvrige pensjonsavtaler direkte fra folketrygden (NAV), Statens pensjonskasse (SPK) og en rekke offentlige pensjonskasser samt fra Norsk Pensjon. De aller fleste pensjonsleverandører leverer informasjon til Norsk Pensjon.

Det legges til pensjonsleverandører i offentlig sektor løpende.

Folketrygden (Nav) og KLP har ulike regler for hvordan arbeidsinntekt påvirker pensjonen.

Arbeidsinntekt (lønn) fra en stilling med offentlig tjenestepensjon ved siden av alderspensjon fra KLP, vil i de fleste tilfeller medfører reduksjon eller stans av tjenestepensjonen din fra KLP. Dette gjelder alle som er født i 1962 eller tidligere. 

Les mer om inntekt ved siden av alderspensjon.

Pensjonistlønn kan tilbys pensjonister som ønsker å jobbe ved siden av alderspensjon eller tjenestepensjonsberegnet AFP, uten at pensjonen blir redusert.

Du må avtale med arbeidsgiver om du vil jobbe på pensjonistvilkår. Da får du pensjonistlønn i stedet for ordinær lønn, men skal ikke meldes inn i pensjonsordningen. Du kan derfor få pensjonistlønn sammen med pensjon.

Det er ikke alle arbeidsgivere som har tariffavtale som åpner for å engasjere noen på pensjonistvilkår, og spørsmål om du har denne muligheten må derfor rettes til arbeidsgiver. 

Les mer om fordeler og ulemper med å jobbe på pensjonistlønn.

Har du rett til å ta ut alderspensjon fra KLP før du fyller 67 år, må du velge alderspensjon eller AFP. Dette valget kan du gjøre kun én gang. 

Hva du bør velge er avhengig av om du vil kombinere jobb og alderspensjon. Det er dessuten ulike regler for kombinasjon av pensjonen med ytelser fra Nav. Det er også forskjellige skatteregler for AFP og alderspensjon. Ta kontakt med oss for å få oversikt over alternativene dine.

Aldersgrensene følger den stillingen du har og sier noe om innholdet i jobben, hvor lenge du har rett til å være i jobben og når du kan gå av med alderspensjon.

Den generelle aldersgrensen i KLPs pensjonsordning er 70 år. Du kan ta ut alderspensjonen din fra 67 år eller tre år før du når aldersgrensen for stillingen din.

Noen yrker har også særaldersgrense som gjør at de kan gå av med alderspensjon før 67 år. 

Om du velger å ta ut alderspensjonen fra Nav før du fyller 67 år, er ditt individuelle valg. Det kommer an på livssituasjonen og helsen din.

Den årlige pensjonen beregnes ut fra hvor gammel du er når du velger å ta den ut, og forventet levealder for ditt årskull. Jo lenger du venter før du tar ut alderspensjon fra folketrygden (Nav), desto høyere blir den samlede årlige pensjonen.

Det er viktig å være klar over at den årlige samlede pensjonen fra Nav og KLP blir lavere den dagen du slutter å jobbe, om du velger å starte uttaket av folketrygden før du slutter å jobbe. KLP kompenserer ikke for at du startet uttak av pensjon fra Nav før tjenestepensjonen.

Jobber du etter 67 år kan pensjonen din fra KLP bli lavere.

Fra du fyller 67 år eller når aldersgrensen for stillingen, samordnes alderspensjonen med alderspensjonen eller andre ytelser du får fra Nav.

Samordning betyr at vi reduserer pensjonen fra KLP fordi du også får alderspensjon fra Nav. Alderspensjonen fra Nav utbetales i sin helhet. Litt forenklet utbetaler KLP forskjellen slik at summen av pensjonene skal utgjøre 66 prosent om du har full opptjening og full individuell garanti. Har du tatt ut alderspensjon fra Nav før alderspensjon fra KLP, beregner vi likevel pensjonen fra KLP som om du tok ut begge pensjonene på samme tidspunkt. Eller sagt på en annen måte: Pensjonen fra KLP kompenserer ikke for at du har begynt å ta ut alderspensjonen fra Nav tidligere.

Alderspensjonen blir levealdersjustert etter forventet levealder for ditt årskull.

Vær oppmerksom på at pensjonen din fra KLP kan bli lavere dersom du utsetter uttaket av alderspensjonen etter 67 år, særlig hvis du har opptjent full pensjon.

Inntekten din blir høyere, fordi lønn utgjør mer enn pensjon. Men vær oppmerksom på at tjenestepensjonen din fra KLP kan bli lavere.

Ja, alderspensjonen fra KLP utbetales livsvarig. Pensjonen blir redusert eller kan stoppe om du begynner å jobbe i en stilling med offentlig tjenestepensjon.

Du kan selv registrere et ekstra skattetrekk på pensjonen din ved å logge inn her. Gå ned på siden til valget for ekstra skattetrekk etter at du har logget inn, og trykk på Endre.

KLP innhenter skattekortet ditt automatisk fra Skatteetaten. Får du får pensjon fra KLP for første gang, eller pensjonen din fra KLP blir endret må du sjekke om du må endre skattekortet ditt.

Dette gjør du på Skatteetatens sider

Etterbetaling av pensjon for inneværende år.

Får du etterbetalt pensjon fra KLP for inneværende år, trekker vi skatt etter den prosentsatsen du har på skattekortet ditt. 

Får du etterbetalt pensjon fra KLP for tidligere år, trekkes det skatt med satser som er bestemt av skatteetaten. Satsene avhenger av hvilken pensjon du mottar. Skatten beregnes i skatteoppgjøret året etter.

• Mottar du AFP, alders-, eller etterlattepensjon fra KLP trekkes det skatt i juni. I desember trekker vi ikke skatt.
• Får du uførepensjon eller midlertidig uførepensjon blir det ikke trukket skatt i juni. I desember trekker vi halv skatt. Uførepensjon blir skattlagt slik som lønn og skattetrekket blir derfor gjort på samme måte som for lønnsmottakere.

Er du bosatt i utlandet og betaler kildeskatt til Norge, trekkes det skatt hver måned i året. 

Når du får større endringer i inntekt, fradrag eller formue får det betydning for hvor mye du skal betale i skattetrekk. Du kan endre skattekortet via skatteetaten.no når du går av med pensjon. Men du må ikke endre. Det blir likevel korrekt skatt i skatteoppgjøret. 

Ønsker du ønsker et mest mulig presist skattetrekk, kan du gå inn på skatteetaten.no og endre opplysningene for forventet pensjon, annen inntekt, fradrag, gjeld og formue. Det nye skattekortet sendes normalt elektronisk til NAV, KLP og andre pensjonsleverandører. Endrer du skattekortet i løpet av året, må du også opplyse hvor mye du har tjent og hvor mye skatt du har betalt hittil i år. Det er derfor i praksis enklere å gjøre endringer i skattekortet for det kommende året rundt nyttår. 

AFP for offentlig ansatte som er født i 1962 eller tidligere er en førtidspensjon du bare kan få mellom 62 og 67 år.

Du kan gå av og ta ut AFP tidligst fra og med måneden etter at du fyller 62 år. 

Du kan jobbe og motta AFP samtidig. Men er du født før 1963 og tar ut full AFP blir AFP redusert for inntekt over 0,26 G (grunnbeløp i folketrygden) i året eller arbeid som gir medlemskap i offentlig tjenestepensjonsordning. Pensjonen blir ikke redusert krone for krone mot arbeidsinntekt. 

Hva skjer når jeg jobber ved siden av AFP?

Når du tar ut AFP får du et vedtak fra oss hvor du får vite hvordan pensjonen din er beregnet, og hva vi har lagt til grunn at du skal ha i arbeidsinntekt. Du får full AFP dersom du tjener mindre enn 0,26 G (grunnbeløp i folketrygden) i året. Om inntekten din endrer seg mer enn 0,26 G på årsbasis må du melde fra om dette på Min Side.

AFP fra 62 til 65 år
Når du er mellom 62 og 65 år, er det alltid folketrygdens regelverk og beregningsmåte som blir brukt ved utregningen av pensjonen.

AFP svarer til den alderspensjonen du ville ha fått fra folketrygden dersom du hadde fortsatt i stillingen frem til fylte 67 år. Dette kalles «folketrygdberegnet AFP».  

Dessuten får du et AFP-tillegg på kr 20.400 kroner pr år.

AFP fra 65 til 67 år
AFP fra 65 år kan bli beregnet som alderspensjon fra pensjonsordningen. Pensjonen blir 66 prosent av pensjonsgrunnlaget (normalt den faste sluttlønnen). Er medlemstiden kortere enn 30 år, eller dersom du tidligere har arbeidet deltid, blir pensjonen forholdsmessig redusert. Dersom det gir en høyere pensjon, kan AFP beregnet etter folketrygdens beregningsregler for pensjon bli utbetalt også mellom 65 og 67 år.

Har du rett til å ta ut alderspensjon fra KLP før du fyller 67, må du velge alderspensjon eller AFP. Dette valget kan du gjøre kun én gang. 

Hva du bør velge er avhengig av om du vil kombinere jobb og alderspensjon. Det er dessuten ulike regler for kombinasjon av pensjonen med ytelser fra Nav. Det er også ulike skatteregler for AFP og alderspensjon. Ta kontakt med oss for å få oversikt over alternativene dine. Du kan også simulere hva du vil få i alderspensjon  og AFP på pensjonsveilederen på Min side

Alderspensjon eller etterlattepensjon fra Nav
Disse ytelsene kan ikke kombineres med AFP fra KLP. Hvis du mottar en av disse ytelsene, må utbetalingen av denne ytelsen stanses før du kan motta utbetaling av AFP.

Arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd fra Nav
Som hovedregel kan ikke disse ytelsene kombineres med AFP fra KLP. I noen tilfeller kan du motta uføreytelse fra Nav kombinert med AFP beregnet som alderspensjon fra KLP. Vilkårene for det er at du er fylt 65 år og har minst 10 års medlemskap i offentlig tjenestepensjonsordning etter fylte 50 år.

Dersom du mottar andre ytelser fra Nav enn de som er nevnt ovenfor og ønsker å ta ut AFP, råder vi deg til å undersøke med oss i KLP om du kan kombinere disse ytelsene.  

Når du fyller 67 år omregner KLP automatisk din AFP til en alderspensjon som vi samordner med din pensjon fra Nav. Du vil motta et brev om denne omregningen en måned før du fyller 67 år.

Vi gjør oppmerksom på at du selv må søke om uttak av alderspensjon i Nav. AFP blir ikke utbetalt samtidig med alderspensjon fra Nav. Du bør derfor ikke ta ut alderspensjon i Nav tidligere enn måneden etter at du fyller 67 år.

Dette er mulig etter fylte 65 år. Noen arbeidsgivere tilbyr arbeid på pensjonistlønn. Dersom du ønsker å jobbe på pensjonistvilkår må du avklare med arbeidsgiveren din om det lar seg gjøre. Du kan kombinere full opptjent AFP beregnet som alderspensjon fra KLP med arbeid på pensjonistlønn. Husk at du ikke tjener opp pensjon i tjenestepensjonsordningen ved arbeid på pensjonistvilkår. AFP beregnet etter folketrygdens regler kan ikke kombineres med pensjonistlønn.

Det er viktig at du registrerer den forventede inntekten din på min side. Da kan vi beregne korrekt pensjon for deg. Oppgir du ikke korrekt inntekt eller endringer i inntekten, blir det fanget opp i det årlige etteroppgjøret. Det kan føre til etterbetaling eller tilbakebetalingskrav.

Alderspensjon Det er ordinært skattetrekk i juni og det er ingen skattetrekk i desember.

AFP Det er ordinært skattetrekk i juni og det er ingen skattetrekk i desember.

Uførepensjon Det blir ikke trukket skatt i juni og det blir trukket halv skatt i desember.

Etterlattepensjon Det er ordinært skattetrekk i juni og det er ingen skattetrekk i desember.

For de som er bosatt i utlandet og betaler kildeskatt i Norge, blir det også  trukket skatt i desember.

Oversikt over utbetalingsdatoer finne du her

På Min Side kan du se oversikt over dine egne pensjonsutbetalinger fra KLP. 

Nei, det trenger du ikke. Hver måned får KLP oppdaterte endringer fra Folkeregisteret.

For at vi skal kunne utbetale pensjonen din til et kontonummer i utlandet må du ha en IBAN-konto og bankens Swift / Bic-kode. Gebyret du må betale er da 30 kroner per måned.

Dersom du ikke har IBAN / Swift / Bic-konto, er gebyret 100 kroner per måned.

Før vi kan starte utbetalingen til dette kontonummeret må du sende oss en bekreftelse fra banken din på at du eier eller disponerer denne kontoen. Bekreftelsen må være skrevet på norsk, svensk, dansk eller engelsk skriftspråk.

Ved å logge deg inn på Min Side kan du enkelt endre kontonummeret ditt selv.

Hvis endringen er registrert innen den 6. i måneden, så vil utbetalingen den 20. kommer til rett konto. Et unntak for dette er i desember, da må det være registrert før den 1. i måneden.

Det kan være lurt å vente med å slette den gamle kontoen din til du har mottatt den første utbetalingen på ny konto.

Det er banken din som skal sende ut informasjon om pensjonsutbetalingen fra KLP. Denne informasjonen blir enten sendt til din nettbank eller til din postkasse. Dersom du har nettbank, vil du ikke få informasjon om utbetaling per post.

Les mer om pensjonsutbetaling og skatt.

KLP innhenter selv skatteopplysninger for KLPs pensjonister direkte fra skattemyndighetene.

Dersom du ønsker å øke skattetrekket ditt, kan du gjøre dette selv på Min Side.

Medlemstiden din delt på kravet til full opptjening.

Den brukes for å beregne bruttopensjonen for de som er født før 1963 eller det som vi kaller for alderspensjon opptjent før 2020 for de som er født etter 1962. Noen kaller det for 66-prosent ordningen.

Ja, svært ofte, men ikke alltid. Medlemstiden blir beregnet som tiden fra du første gang ble ansatt i en stilling med rett til offentlig tjenestepensjon og frem til du slutter i stillingen eller går av med pensjon. For noen stillinger er det krav til at du jobber i minst 20 prosent stilling for å bli innmeldt, i mange stillinger har det tidligere vært varierende krav til stillingsstørrelse. Du får medregnet medlemstid som ufør frem til aldersgrensen for stillingen, men maksimalt til du blir 67 år. Du kan sjekke medlemstiden din på Min side.

Hvis du jobber i en stilling med offentlig tjenestepensjon til du tar ut alderspensjon, AFP eller blir ufør, er kravet 30 år. Slutter du i stillingen før dette kan kravet bli inntil 40 år. Har du sluttet endres kravet til full opptjening til den tiden du ville fått fra første innmeldingsdato til aldersgrensen for stillingen din, men ikke lenger enn til du er 70 år. Kravet til full opptjening kan maksimalt være 40 år.

Dette gjelder først og fremst de som er født før 1963.

De som er født etter 1962 kan lese mer i alderspensjon opptjent før 2020.

Ja, du kan få mindre i alderspensjon fra offentlig tjenestepensjon om du slutter. Pensjonsopptjeningen stopper for alle når du slutter i jobben, men for de som er født før 1963 blir også alderspensjonen beregnet på en annen måte ved 67 år om du har sluttet før du gikk av med pensjon. 
 

Ja, du kan ta ut delvis alderspensjon og arbeide i deltidsstilling slik at summen blir 100 prosent, men du kan ikke ta ut 100 prosent alderspensjon og fortsette å jobbe slik som du kan med folketrygden fra Nav. 

Ja, du kan risikere at pensjonen din blir mindre om du slutter i offentlig sektor like før pensjonsalder. Blir du snart pensjonist kan det være fornuftig å vente til du kan ta ut pensjon og søke om alderspensjon når du sier opp.

Vil du heller ta en jobb i privat sektor uten offentlig tjenestepensjon like før du blir pensjonist, bør du vurdere om fordelene oppveier pensjonstapet du får i offentlig tjenestepensjon.

Slik beregnes pensjonen om du slutter like før pensjonsalder.

Når du har gått av med alderspensjon fra offentlig tjenestepensjon kan du ta deg jobb i privat sektor uten at pensjonen din fra KLP blir redusert.

Ja, du må søke om uttak av alderspensjon. Det gjør du ved å logge inn på Min side på klp.no, gå til Min pensjon og så Søk om pensjon. Vil du vite mer om søknadsprosessen?

Ja, du kan få mer i pensjon om du jobber utover 67 år gjennom redusert levealdersjustering og økt opptjening, men det er ikke sikkert at du får det.

Har du færre enn 30 opptjeningsår i offentlig tjenestepensjon, kan du få mer i pensjon fordi du får medregnet flere opptjeningsår. Har du X år og mindre enn 6 måneders medlemstid, blir det avrundet ned til nærmeste hele år, har du mer enn 6 måneders medlemstid i et år blir det avrundet opp til et helt opptjeningsår.

Men det er mange faktorer som kan trekke pensjonen din ned, så sjekk hvordan reglene slår ut i pensjonsveilederen vår som du finner under Min pensjon på Min side.

Ja, du kan få mindre i tjenestepensjon fra KLP om du jobber lenger enn 67 år. Sjekk hvordan reglene slår ut for deg i pensjonsveilederen vår som du finner under Min pensjon på Min side.

Du kan med pensjonsveilederen finne ut i hvilken måned pensjonen din begynner å synke, når den begynner å øke igjen, når den begynner å synke igjen og når den går i null.

En grunn til at pensjonen kan bli mindre etter 67 år er at det individuelle garantitillegget blir størst om du går av med pensjon ved 67 år.

Samordningsreglene og levealdersjustering har også stor betydning for utviklingen i den årlige eller månedlige pensjonen din om du jobber etter 67 år. Her kan lese mer om når det kanskje kan være fornuftig å slutte.

Ja, om du slutter å jobbe kan du normalt ta ut 100 prosent AFP. Du kan også ta ut gradert AFP i alderen 62-66 år, og kombinere den med en deltidsstilling slik at summen blir 100 prosent. Les mer om reglene for AFP som førtidspensjon.

Enke, enkemann eller registrert partner kan ha rett til etterlattepensjon når et KLP-medlem dør. Retten til ektefellepensjon berøres ikke av seperasjon.

Avdødes barn under 20 år har rett til barnepensjon.

Fraskilt ektefelle kan også ha rett til ektefellepensjon. Men hvis den fraskilte ektefellen gifter seg på nytt, faller rettigheten etter den tidligere ektefellen bort.

Samboere har ikke rett til ektefellepensjon.

Nei, samboere har ikke rett til ektefellepensjon.

Hvis en pensjonist i KLP dør, må etterlatte melde fra om dette til KLP.

• Hvis et yrkesaktivt medlem dør, sender arbeidsgiver inn melding om dødsfallet til KLP. Når KLP mottar meldingen, starter saksbehandlingen automatisk.
• Fraskilte og etterlatte etter en person som tidligere har vært medlem i KLP må sende søknad til KLP.

Hvis avdøde hadde utbetalt pensjon fra KLP, skal gjenlevende ektefelle få utbetalt denne pensjonen i to måneder utover dødsmåneden. Dette blir utbetalt uavhengig av om ektefellen har rett til ektefellepensjon eller ikke. Dersom det ikke er noen gjenlevende ektefelle, blir det utbetalt pensjon en måned utover dødsmåneden. Utbetalingen foretas da til boet.

Pensjon utover dødsmåneden er skattefri og blir ikke samordnet med folketrygden.

Det kan være at den som er død har hatt gruppelivsforsikring gjennom arbeidsgiveren sin. Arbeidsgiver kan opplyse om det og i hvilket forsikringsselskap gruppelivsforsikringen er.

Hvis avdøde var med i KLPs gruppelivsforsikring gjennom jobben sin, kan KLP utbetale et engangsbeløp til etterlatte. Det kan være til ektefelle, samboer, registrert partner, barn eller eventuelt til dødsboet.

For barn

Barnepensjon utgjør 15 prosent av avdødes pensjonsgrunnlag ved full opptjening i den offentlige tjenestepensjonsordningen. Ved mindre medlemstid enn 30 år avkortes pensjonen.

Barnepensjonen kommer i tillegg til eventuelle andre pensjoner, og påvirkes ikke av barnets eventuelle inntekt eller ytelser fra folketrygden.

For ektefelle

Hovedregelen er at gjenlevende ektefelle får ektefellepensjon som utgjør 9 prosent av avdødes pensjonsgrunnlag ved full opptjening i den offentlige tjenestepensjonsordningen. Ved mindre medlemstid enn 30 år avkortes pensjonen. Pensjonen reduseres ikke for egen pensjon og /eller inntekt og eventuelle ytelser fra Nav.

For enkelte grupper er det gitt overgangsregler som gjør at pensjonen skal beregnes på en annen måte. Det gjelder hvis:

• Gjenlevende ektefelle er født før 1. juli 1950 og avdøde ble medlem i en offentlig tjenestepensjonsordning første gang før 1. juli 2000.
• Gjenlevende ektefelle er født før 1. januar 1955, og den avdøde ble medlem av en offentlig tjenestepensjonsordning første gang før 1. oktober 1976, og ekteskapet ble inngått før 1. januar 2010.

Flere etterlatte ektefeller (gjenlevende og fraskilt)

Hvis flere ektefeller har rett på pensjon etter avdøde, vil ektefellepensjon bli delt i forhold til hvor mange påbegynte år hver av ektefellene var gift med den avdøde.

Hvis en av ektefellene som har fått ektefellepensjon til utbetaling, dør eller gifter seg på nytt, vil den andre få hele pensjonen.

Ektefellepensjon og barnepensjon reguleres med den gjennomsnittlige lønnsveksten i samfunnet. Alle pensjoner under utbetaling skal reguleres med virkning fra 1. mai hvert år. Reguleringen foretas i etterkant av at folketrygdens grunnbeløp (G) økes fra 1. mai hvert år.

Fra 67 år blir ektefellepensjonen regulert med den gjennomsnittet av pris- og lønnsvekst i samfunnet.

Det trekkes skatt fra etterlattepensjon. Men du trenger ikke sende inn skattekort til KLP fordi opplysningene sendes elektronisk fra Skatteetaten.

Ja, fraskilt ektefelle kan ha rett til ektefellepensjon hvis:

• ekteskapet varte i minst 10 år.
• avdøde hadde medlemskap i en offentlig pensjonsordning før skilsmissen.
• den etterlatte var minst 45 år ved skilsmissen, ikke har giftet seg på nytt, og ikke har fraskrevet seg pensjonsrettighetene ved skilsmissen.

Hvis flere ektefeller (gjenlevende og fraskilt ektefelle) har rett på pensjon etter en som er død, blir ektefellepensjon delt i forhold til hvor mange påbegynte år hver av ektefellene var gift med avdøde.

Hvis en av ektefellene dør eller gifter seg på nytt, får den andre ektefellen hele pensjonen.

Ja, etterlatte etter tidligere medlemmer i KLP kan også ha rett på etterlattepensjon.

Har avdøde arbeidet hos en arbeidsgiver med offentlig tjenestepensjonsordning i KLP tidligere i karrieren, kan de etterlatte ha rett til pensjon fra oss. Avdøde må da ha hatt minst 3 års medlemskap i KLP og/eller andre offentlige tjenestepensjonsordninger. Hvor stor pensjonen blir avhenger av hvor lenge avdøde har vært medlem av ordningen og når avdøde først ble medlem.

Dersom avdøde hadde medlemskap i flere offentlige pensjonsordninger, skal søknad om etterlattepensjon, fremsettes til den siste ordningen avdøde var medlem av.

• Barnepensjon løper til og med måneden barnet er 20 år.
• Ektefellepensjon er en livslang ytelse. Men hvis man gifter seg på nytt bortfaller den. Dersom det nye ekteskapet blir oppløst ved død eller skilsmisse kan man få ektefellepensjonen tilbake.

Du er medlem hos KLP hvis arbeidsgiveren din har pensjonsordning hos oss. 

Undersøk med arbeidsgiveren din hvilken pensjonsordning du har eller logg deg inn på Min Side for å sjekke. Er du medlem kan du også se pensjonsopptjeningen din på Min Side.

På Min Side vil du finne oversikt over ditt medlemskap i KLP. Her vil du også kunne beregne din fremtidige pensjon. 

Det er arbeidsgiver som melder sine ansatte inn og ut av pensjonsordningen. Dersom noe er uriktig, må du be din arbeidsgiver om å korrigere dette. 

Har du vært medlem i KLP eller en annen offentlig tjenestepensjonsordning tidligere, kan du ha rett på alderspensjon, uførepensjon og etterlattepensjon.

Les mer om rettigheter for tidligere medlemmer