Ann Eve Fjeldstad og André Nordum jobber for å hindre økonomisk kriminalitet i KLP Banken. Vi tok en prat med dem for å finne ut hvordan hver og en av oss kan bidra til å stoppe de utspekulerte svindlerne.
Det viktigste du må gjøre for å unngå å bli svindlet, er å aldri gi fra deg sensitiv informasjon! Det betyr at du aldri må dele BankID og BankID-passord, nettbankpassord og kortnummer eller koder med noen. Det gjelder uansett hvem som spør, inkludert banken, politiet eller personer du stoler på.
Stopp, tenk, sjekk - alltid!
Hvis du mottar SMS, e-post eller telefon, bør du alltid huske følgende:
1. Stopp
Forsøker avsender å skape en følelse av hastverk? Blir du lokket eller truet på noen måte? Spør avsender om personlig informasjon?
2. Tenk
Forventer jeg å motta denne henvendelsen? Hva er den egentlige hensikten til avsenderen?
3. Sjekk
Er det lenker til ukjente nettsteder? Ta umiddelbart kontakt med banken eller finansinstitusjonen på det offisielle nummeret deres for å få bekreftet innholdet.
Telefonsamtaler - Spoofing
Svindlere misbruker norske telefonnumre for å gi inntrykk av at de ringer fra politiet, banken eller andre pålitelige instanser. I noen tilfeller også familie eller venner. Målet deres er å lure deg til å oppgi passord og koder til BankID-en din. De ber ofrene om å:
- Bekrefte innlogging i nettbanken
- Oppgi passord og innloggingskoder/BankID
- Dele kort- og kontoinformasjon
Banken eller politiet vil aldri be deg om å oppgi personlige opplysninger som kortinformasjon, aktiveringskoder, passord eller BankID-informasjon på telefon, SMS eller e-post.
Hvis du mistenker at du utsettes for svindel, legg på! Ring opp det offisielle nummeret til banken eller bedriften og spør om de har ringt deg.
Hjemmebesøksvindel
Svindlere kan besøke ofre hjemme og utgi seg for å være fra banken, Økokrim/politiet eller andre autoriteter. De vil ofte påstå at du har blitt svindlet, og at de er der for å hjelpe deg.
Med list og taktikk bruker de ulike metoder for å vinne ofrenes tillit og overtale dem til å gi fra seg mobil, PC, kort, koder og passord. Hvis det kommer noen på døren din og ber om slik informasjon, ring politiet umiddelbart.
Hvis noen ringer og sier at politiet skal sende en patrulje hjem til deg, må du sjekke om det stemmer. Ring 112 eller ditt lokale politikontor for å få bekreftet informasjonen. Hvis det viser seg å være feil, forklar situasjonen og be politiet komme til adressen din så raskt som mulig.
"Sikker konto"-svindel
Metoden "sikker konto"-svindel går ut på at en svindler ringer deg. Vedkommende oppgir å jobbe i "bankens sikkerhetsavdeling" eller lignende, og sier at bankkontoen din er blitt hacket eller angrepet. Svindlerne kan også si at de ringer fra "politiet" eller "Økokrim" på vegne av banken. De påstår at pengene dine er i fare, men vil berolige deg med at pengene er trygge hvis du fører dem over på en "sikkerhetskonto". Dette er absolutt ingen sikker konto, men en konto som svindlerne kontrollerer.
Unngå å installere programvare på oppfordring fra andre
En vanlig fremgangsmåte svindlerne bruker når de ringer, er fjernstyring av PC eller mobilen. De forsøker å overtale deg til å installere en app eller besøke en ukjent nettside som gir dem tilgang og kontroll for å hjelpe deg med investeringer eller å hindre et svindelforsøk.
Når de får kontroll, viser de deg opplysninger som ikke stemmer, og forsøker å lure deg til å signere på noe annet enn du får fremvist.
E-post og SMSer - Phishing
Gjør det til en vane å ikke trykke på lenker i e-poster. Gå heller inn på nettsiden til avsender og tast inn nettadressen selv, og bruk kun kontaktinformasjon hvor du er sikker på hvem den tilhører.
Du kan også sjekke lenkene du får i e-post. Hold musepekeren over lenken i e-posten, og se om adressen virker logisk. Er du usikker? Ikke trykk på lenken. Selv fra tilsynelatende trygge avsendere bør du være skeptisk.
Les mer om hva du bør gjøre og sjekke hvis du mottar en mistenkelig e-post eller SMS.
Falske SMSer
Typiske falske meldinger er:
- Problemer med BankID
- Mistenkelige transaksjoner på kort eller konto
- Penger til gode fra Skatteetaten
- Krav om å betale en liten faktura for et abonnement eller parkering
- Problemer med levering av pakker (Posten, budfirmaer, og lignende)
- SMS om å ringe opp et ukjent telefonnummer
Har du mottatt en slik SMS? Ikke trykk på lenken!
Lenkene går som regel til en falsk nettside som for eksempel ligner på Skatteetaten sin, og hvor du skal logge inn med BankID. Hvis du logger inn med BankID-en din på en slik falsk side, gir du svindlere tilgang til bankkontoen din.
Får du en slik SMS, gå alltid til nettsiden ved å taste inn nettadressen selv - ikke via lenken.
Svindel ved brukthandel
Hvis du selger varer på nettsteder som finn.no, kan svindlere late som om de er kjøpere. De kan sende deg falske betalingslenker og be deg om å oppgi kortnummer eller BankID for at du skal få pengene. Det må du ikke gjøre.
- Du trenger aldri å oppgi kortnummer eller BankID opplysninger for å motta betaling.
- Bruk BankID-appen, der får du bedre informasjon om hva du godkjenner
- Sjekk at det som vises i appen stemmer med det du faktisk forsøker å gjøre i det brukerstedet du forsøker å handle i
Falske nettbutikker og annonser
Vær alltid litt skeptisk til nettsiden når du handler på nett. Svindlerne har blitt gode på å kopierer utseende og logo til kjente nettsider. Det dukker også opp mange falske annonser som fører til nettsider hvor du blir bedt om å oppgi personlig informasjon.
Det blir opprettet mange falske nettbutikker i dag, så det er smart å sjekke nettbutikken før du bestiller. Gjør du det, kan du slippe å stå der uten varen du bestilte, eller å få en vare av dårlig kvalitet uten en returadresse å sende den til.
Dette bør du sjekke på nettbutikker før du handler på nett
